Aldri tidligere hadde avstanden fra albumrock til radiosingler vært større enn i 1973. På en måte kan man si at arven etter Beatles’ eksperimenteringer fra midten av 60-tallet, kulminerte nettopp dette året.
I 1973 kom på alle måter store og grensesprengende album som Pink Floyds Dark Side of The Moon: Yes sprengte det meste av båser i den omdiskuterte Tales From Topographic Ocean – mens kritikere stadig diskuterer om Mike Oldfields Tubular Bells egentlig fortjener å kalles «rock».
Felles for disse tre utgivelsene, var at de solgte millioner. Men leverte, naturlig nok, ingen hitsingler.
Noen artister og grupper klarte allikevel å kombinere kvalitet med kommersialitet, og i spissen for disse stod kanskje litt ironisk Beatles’ rivaler Rolling Stones frem som det fremste eksempelet i 1973. De toppet både single- og albumlister dette året: Ett år som på noen måter ble Stones virkelig siste store gullår.
Nyere navn som David Bowie og Elton John våget også å utfordre både radio- og albumformatet, der spesielt sistnevnte virkelig skulle få sitt gjennombrudd dette året.
Norge var preget av et stort fokus på norske innspillinger, om ikke alltid av norske bakmenn. Spellemannsprisen og Norsktoppen sørget for økt fokus mot norske navn, og dette gjenspeilte seg på listene.
Norskspråklige singler toppet i hele 30 av årets uker, mens albumlistene var preget av samlealbum som «Norsk på Topp» og årets fire Treff-utgivelser. Sistnevnte var blitt en umiddelbar suksess, der norske artister tolket utenlandske hits – som et slags mottiltak mot den internasjonale dominansen på salgslistene.
Gilbert O’ Sullivan, Beatles’ røde samlealbum og Rolling Stones var de store albumnavnene dette året – mens Wenche Myhre og Lillebjørn Nilsen hadde de to låtene med flest topp-plasseringer gjennom hele året.
TOPP 20 1973
Antall låter totalt: 59