I 1973 var Cliff Richard blitt noe av en TV-personlighet, fremfor en artist som leverte hitsingler på løpende bånd.
Det var ikke slik at han ikke spilte inn nye låter, men disse nådde langt fra den populariteten Richard hadde hatt bare noen få år tidligere.
Noen unntak fantes selvfølgelig: Både Goodbye Sam, Hello Samantha i 1970 og Sing a Song of Freedom i 1972, gjorde det helt OK på de hjemlige listene. Utenfor de britiske øyene derimot, var det blitt adskillig lengre mellom – om ikke tomt – for Cliff Richard-hits etter suksessen med Congratulations i 1968.
Det måtte en ny Eurovision-deltakelse for å få vind i seilene. Power to All Our Friends ble «bare» nummer tre i finalen i Luxembourg, men den ble en hans største singler på år og dag i mange andre land. I Norge ble den liggende to måneder helt på topp, og hele 17 totalt.
Komponist Guy Fletcher var forøvrig onkel til Dire Straits’ Guy Fletcher – to karer som ikke må forveksles. «Onkel» Guy skulle ti år senere hjelpe til med duoen Creations gjennombrudd her i Norge.
Suksessen til låten førte også til at Cliff Richard gjorde det følgende bra med utgivelsen av albumet og forestillingen Take Me High, som blant annet inneholdt den undervurderte balladen Help It Along.
Richard valgte allikevel et par år videre å konsentrere seg om sitt eget TV-show, som gikk kontinuerlig på britisk TV fra 1970 til 1976.
Og det var først i 1976 at en ny storslager kom: Devil Woman ble overraskende også til da hans gjennombrudd og aller første topp 10-single i USA, og viste at Richard stadig hadde noe å si innen popmusikken.
Lite visste vel både han og platekjøperne da, at innen tiåret var over skulle Richard ha fått nok en toppsingle:
I 1979 kom We Don’t Talk Anymore – en single som skulle bli Richards bestselgende låt gjennom hele karrieren.
CLIFF RICHARD (f. 1940)
Power to All Our Friends
(Guy Fletcher/Doug Flett)
1973 EMI
Produsert av David McKay
