
Deep Purple hadde vel uten å vite, banet vei for de mer tyngre gitarene tilbake i 1970. Black Night satte da en standard som viste seg svært vanskelig å etterfølge, også for bandet selv.
Der Deep Purples album solgte i bøtter og spann, også i Norge, ble de derimot aldri noen utpregede single-artister. Men det gjorde svært få av de nye og tyngre bandene på starten av 70-tallet. Single-barometrene var stort sett forbeholdt glam-rockerne.
I USA fikk de med årene et rykte på seg for å være et typisk europeisk band, langt etter Led Zeppelin. Smoke on the Water endret noe på det, da denne klassikeren gikk helt opp på en fin nummer 4 på Billboards hovedliste. Det var langt høyere enn i Europa.
Denne låten, og spesielt riffet, har siden spikret seg fast som en av rockens store klassikere. Og man skal være rimelig uinteressert i musikk om man ikke en eller annen gang har hørt – og gjenkjenner – gitarriffet av Smoke on the Water.
Nordmenn kjøpte – eller overså – denne utgivelsen fullstendig. Men bandet var store også her i disse årene. Machine Head, som låten var hentet fra, solgte i flerfoldige tusener og lå inne på VGs album-liste i over 20 uker.
Og akkurat da Deep Purple så ut til å befeste sin posisjon som det ledende tungrock-bandet på kloden, sa det nesten fullstendig stopp.
1973 og den lille skuffelsen Who Do We Think We Are endte helt i kaos, og Ian Gillan og Roger Glover ble erstattet av David Coverdale og Glenn Hughes – begge født 1951. Deretter forsvant Blackmore i 1975, og i 1976 var Deep Purple historie.
Medlemmene ble fremover imidlertid svært sentrale i andre hardtslående band, som begge fikk suksess og en solid fanskare. Blackmore dannet Rainbow, der etter hvert Glover kom med som bassit – mens Coverdale startet Whitesnake.
I 1984 kom imidlertid besetningen fra gullårene 1970-73 sammen igjen, og Deep Purple gjorde et godt comeback med albumet Perfect Strangers. Denne gang holdt besetningen sammen til 1989, der Gillan vel omtrent fikk sparken til fordel for Joe Lynn Turner. Tre år senere var han derimot tilbake igjen.
Blackmore forsvant igjen ut i 1993, og på bandets Rapture of the Deep i 2005, bestod besetningen av Paice, Glover, Gillan, Steve Morse og Don Airey – som offisielt også utgjør bandet i dag.
Siden 90-tallet har derimot Deep Purple hatt lite å fare med på dagens lister, og men de har trofast gitt ut nye album som vel ikke har imponert musikkpressen i nevneverdig grad.
Jon Lord døde i 2012. Bandets foreløpig siste album, Whoosh! , kom så sent som i 2020.
Med utgivelsene på starten av 1970-tallet, var Deep Purple med å definere tungrocken som en akseptert og banebrytende musikksjanger. Deres låter og album fra denne tiden blir regnet som inspirasjoner for en hel generasjon av tungrockere.

DEEP PURPLE
Smoke on the Water
(Deep Purple)
1972 Purple
Produsert av Deep Purple
Utgitt på albumet Machine Head



