Elton John – eller Reginald Kenneth Dwight som han jo egentlig het – ble faktisk aldri den store singleartisten i Norge.
Etter gjennombruddet med Your Song i 1970, gikk det et par år før nordmenn oppdaget den pianospillende briten: Men fra da av, fikk Elton et stort og nokså trofast albumkjøpende publikum også her i landet.
Som lille Reginald var Elton om ikke et vidunderbarn – så i hvert et sjeldent stort talent. Pianokrakken ble flittig brukt helt fra treårsalderen, og han hadde et gehør og en musikalsk hukommelse som svært få andre barn og voksne hadde.
Før tenårene fikk han lørdagsstudier ved prestisjetunge Royal Academy of Music. Veien inn fra Eltons hjemby, Pinner i Middlesex, til London, var ikke for lang. I dag er det tidligere landskapet en del av stor-London.
Fra femtenårsalderen fikk Dwigth sine første spillejobber som pianist på en lokal pub. Der ble han kjent som Reggie, et kallenavn som siden skulle følge han gjennom hele karrieren.
På midten av 60-tallet, forsøkte han seg med et par band – der Bluesology fikk backing-oppdrag får så pass store navn som The Isley Brothers. Dette førte til at Dwight fikk erfaring med både opptredener, scene og turnéer. I Bluesology fantes to medlemmer: Elton Dean and Long John Baldry – som Dwight i 1967 tok artistnavnet sitt fra.
1967 var også året da han ble introdusert for tekstforfatteren Bernie Taupin, og et av rockehistoriens mest suksessfulle låtskriverpar var et faktum. De ble opprinnelig hyret inn som låtskrivere til lille HJM Records, og blant andre Lulu benyttet seg av låter fra John/Taupin på tampen av 60-tallet.
I 1969 debuterte Elton John under artistnavnet som soloartist, uten de store overskriftene. Hans bidrag til andres innspillinger, ble adskillig mer populære, og John medvirket både på Scaffolds Lily the Pink og Hollies‘ He Ain’t Heavy, He’s My Brother.
Med låter inspirert av både rock & roll, pop, country og soul – fikk Elton John sitt store gjennombrudd med balladen Your Song året etter – en låt som ble stor både hos britene og i USA.
De neste store hitsinglene lot vel vente på seg, men Elton arbeidet nå i et forrykende tempo – og fikk skryt for komplekse og varierte album, som fenget så vel kritikere som publikum.
Honky Château i 1972 ble faktisk hans femte soloutgivelse, og et lite vendepunkt da han her kombinerte både hitsingler og et solid album. Tittelsporet og Honky Cat ble begge låter, som alltid har vendt tilbake på live-repertoaret hans siden.
Samtidig ble Elton John mer og mer kjent som en fremragende scenepersonlighet, med stadig nye – og til dels ville – opptredener og kostymer. Sammen med en låtkvalitet som fenget flere aldersgrupper, måtte jo slikt bare bli en suksess.
1973 ble allikevel Elton Johns fremste gullår i denne epoken. To av det som regnes som hans beste album gjennom karrieren, kom dette året: Don’t Shoot Me I’m the Piano Player, og Goodbye Yellow Brick Road.
Førstnevnte inneholdt to store singler som vel ble hans egentlige gjennombrudd i Norge, Crocodile Rock og Daniel. Sistnevnte inneholdt klassikere som tittelsporet, Candle in the Wind, Bennie and the Jets og Saturday’s Alright for Fighting.
Disse albumene og låtene gjorde ham til en av 70-tallets største og mest suksessfulle artister, og Elton John fortsatte enda et par år med godt tempo: To album per år, store låter og en mengde konserter – før han tok en pause i 1977.
ELTON JOHN (f. 1947)
Crocodile Rock
(Elton John/Bernie Taupin)
1973 DJM
Produsert av Gud Dudgeon
Utgitt på albumet Don’t Shoot Me, I’m the Piano Player
Daniel
(Elton John/Bernie Taupin)
1973 DJM
Produsert av Gud Dudgeon
Utgitt på albumet Don’t Shoot Me, I’m the Piano Player
