
17 år gamle Bjørn Falk Nilsen og Bjørn Morisse dannet i 1967 duoen The Young Norwegians, der Nilsen ganske raskt ble Lillebjørn og Morisse Store Bjørn – etter høyden de to imellom.
De fikk fin oppmerksomhet for sine to plateutgivelser, den siste i samarbeid med Steinar Ofsdal. Morisse forsvant snart fra musikkbransjen da duoen ble oppløst, noe Lillebjørn definitivt ikke gjorde.
Etter en innledende manøver med debuten Tilbake i 1971, ble med ett Lillebjørn det førende navnet i det stadig voksende visemiljøet i Norge. Han viste å kombinerte tradisjonelle viser med folk, tradisjoner og også noe pop – og Portrett i 1973 ble den første av hans to store klassikere.
På dette albumet kombinerte Nilsen egne låter med toner fra Bach og Rudolf Nilsens dikt, Gategutt.
Åpningssporet var en nyskrevet låt av legenden Pete Seeger, My Rainbow Race – på norsk Barn av regnbuen – nesten like kjent som En himmel full av stjerner. Ikke minst grunnet en minneverdig opptreden fra Store Studio, ble låten raskt allemannseie – og lå på VGs singleliste i et halvt år, derav halvparten på topp.
B-siden til singlen, ble nesten like kjent: Alle duene.
Sammen med Wenche Myhre og Stein Ingebrigtsen, fullførte Lillebjørn Nilsen tidenes beste norskspråklige år på våre hjemlige lister. Tre av kun seks nummer 1-låter dette året var norske – og disse tre hadde igjen okkupert topp-plasseringen i til sammen 30 av årets uker.
Lillebjørn Nilsen fortsatte å kombinere gamle sangskatter med egne låter i årene fremover. Og Fia hadde sko året etter, med ikke mindre ukjente Haba haba i spissen, ble også en fin suksess. Haba haba var og ble Lillebjørns andre hitsingle i Norge, selv om den salgsmessig aldri kom i nærheten av Barn av regnbuen.
Deretter forsvant Lillebjørn noe i nye impulser og langt heftigere rytmer mot slutten av tiåret. Hans hyllester til Oslo på blant annet Oslo 3 fra 1979, har imidlertid overlevd tiårene. Låter som Bysommer, Stilleste gutt på sovesal 3 og Blues når du var 15 – har også vist å ha sterk slitetid.
Han var allikevel ikke borte fra publikum disse årene, selv om platesalget flatet noe ut. TV-seere så ham flere ganger på skjermen i gruppa Ballade!, der han samarbeidet med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad.
I 1982 kom på en måte Lillebjørns andre store gjennombrudd, og av mange også en av tidenes fineste norske album i Original Nilsen. Her finnes låter som Tanta til Beate, Crescendo i gågata og Se alltid lyst på livet. Fin frokost toppet Norsktoppen i flere uker.
Hilsen Nilsen fra 1985 gjorde det noe labrere, mens Sanger tre år senere aldri kom inn på listene. Denne – og hans siste ordinære album, Nære Nilsen fra 1993, var kanskje for innadvendte til de store salgstallene. Og da har vi ikke glemt at sistnevnte inneholdt låter som Hvor kommer alle cowboyene fra? og 1000 søte damer.
Selv om Lillebjørn Nilsen ofte blir forbundet med sine sanger til og fra Oslo, viste han blant annet gjennom Gitarkameratene at hans raske og muntre låter fra 70-tallet ikke var helt borte. Fisketur i øsende regn som gjerne kunne vært pennet av Øystein Sunde, står seg som et typisk eksempel på Lillebjørns mer lystige tekstevner.
Lillebjørn har mottat Spellemannspriser og Oslo bys kulturpris minst to ganger. Han har blitt kjent for sine årlige og tradisjonelle sommerkonserter i hovedstaden, og har sagt om sine melodier og komposisjoner: «Det jeg ikke fant ble jeg nødt til å skrive selv».
Barn av regnbuen står imidlertid tilbake som han kanskje viktigste bidrag til norsk pophistorie. Låten fikk etter hendelsen 22/7 en renessanse, og ble en stund hele Norges melodi i etterdønningen av hendelsene denne sommeren.
Lillebjørn hadde skrevet en tekst som slett ikke bare varmet en kjølig oktober tilbake i 1973. Den var vel så aktuell førti år senere. Også i dag, og vil forbli det. Selv etter at Lillebjørn gikk bort i januar 2024.

LILLEBJØRN NILSEN (1950-2024)
Barn av regnbuen
(Pete Seeger/Lillebjørn Nilsen)
1973 Polydor
Produsert av Øystein Sunde



