I 1973 var Wenche Myhre vel etablert som navn både i Norge og Tysland. Her er i nord var hun riktignok mest aktiv på scenekanten, der platekarrieren hadde stått stille siden 1967.
I Tyskland hadde hun derimot holdt seg inne på listene, med Er steht im Tor som en av hennes aller største slagere i 1969. Men fra 1971 ble hun mer et TV- og shownavn fremfor sangartist også der, og etter 1971 skulle hun bare tre singler til inn på de tyske nasjonale platebarometrene.
Imidlertid fikk hun en god del radiospilling, og som navn var og ble hun Tysklands egen Wenke utover tiåret.
I siste halvdel av 60-tallet hadde Wenche også fått seg et navn i Sverige, ikke minst gjennom samarbeidene med Povel Ramel. Flere Wenche-låter gjestet også Svensktoppen.
Da Jeg og du og vi to kom i butikkhyllene, ble den en gedigen suksess på hjemmebane. Siden har ingen annen norsk låt statistisk slått denne innspillingen med sine fjorten strake uker på førsteplass og 30 totalt. Den solgte til gull, noe som utgjorde over 50 000 solgte singler: Et usedvanlig høyt tall for singleplate i 1973.
Låta var bygget på en rekke kjente og kjære barne- og familiesanger, der tittelen siden har blitt gjenstad for mang en skrivefeil – siden den er bygget rundt Du og jeg vi to. Tittelen på Wenches låt er «Jeg og du …», ikke omvendt.
I tillegg er det tallrike henvisninger til andre kjente låter og figurer som Kjerringa med staven, Per Spellmann og Snømannen Kalle. På tysk het den Ringel rangel Rosen, med bearbeidelse av Joe Menke.
Den norske teksten var skrevet av Yngvar Numme, ogi noen kilder tilegnes noe av opphavet til britiske Paul Curits. Han står imidlertid ikke nevnt på singlecoveret som opphavsmann.
Siden har låten blitt en slags tidløs klassiker, som særlig har fått innpass på utallige barneplater.
Wenche fikk nok en høy listeplassering tre år senere i 1976. Da sang hun på Momarkedet sammen med Titten Tei og daværende Kronprinsesse Sonja: Innspillingen til inntekt for Røde Kors var en versjon av Vi har en tulle med øyne blå, som da gikk helt til nummer to på VGs Topp 10.
I disse årene hadde hun stadige og populære TV-show i Tyskland, og flere populære opptredener i Norge samt også Sverige. Hun ble dessverre også et offer for den tyske tabloidpressen, først og fremst grunnet skilsmisse fra danske Torben Friis-Møller – og siden det nye ekteskapet med tyskernes egen Michael Pfleghar.
På slutten av 70-tallet figurerte en spellemannspris uten det største plateselskapet, før hun i 1983 slo til med Vi lever: Et album som inneholdt en del tyske innspillinger til norske tekster.
66 år har siden blitt en aldri så liten klassiker fra denne utgivelsen , som foruten et julealbum faktisk var Wenches aller siste plassering på de norske listene.
1983 var også året for to opptredener i Melodi Grand Prix. Den ene i den tyske uttakningen, sammen med sønnen Dani – der låta ble nok en hyggelig suksess på de tyske listene.
I Norge fremførte hun Do-re-mi i den norske finalen sammen med Jahn Teigen, men hun måtte overlate roret til Anita Skorgan i den internasjonale finalen – nettopp grunnet hennes opptreden i det tyske nasjonale finalen. Siden har hun svippet innom de norske finalene et par år til, uten å nå helt til topps.
Wenches 16 største hits solgte bra i 1984, kun utgitt på kassett og utenfor butikkhyllene som fanget opp salgstall til VGs albumliste. Noe av salget skyldes intens radioinnspilling av Keep Smiling – en norsk innspilling av den italienske slageren Non voglio mica la luna.
80-tallet var i det hele preget av flere opptredener på hjemmebane enn tiåret tidligere, og blant mye annet ble oppsetningen av Sweet Charity en fin suksess på slutten av tiåret.
Wenches jul fikk fine salgstalls i 1991, men ellers har hennes senere studioutgivelser ikke akkurat sprengt butikkhyllene – til tross for nokså fine kritikker fra tid til annen.
Hun videreførte siden samarbeidet med Povel Ramel, og gjennomførte flere fine opptredener med sine svenske med-divaer Siw Malmkvist og Lill-Babs.
I 2004 fikk Wenche Spellemanns Ærespris, men siden forsvant hun noe fra søkelyset. Det ble siden kjent at hun var rammet av kreft – og de neste årene fikk hun stor oppmerksomhet i mediene grunnet sin åpne kamp mot sykdommen, noe hun har fått respekt og anerkjennelse for.
Noen stusset da Wenche Myhre ble en av de første navnene i Norges egen Rock & Roll Hall of Fame: Rockheim. Det var fullt fortjent, da nordmenn flest knapt husker eller aner den statusen Wenche hadde – og har – i Tyskland.
Hun var landets første rene popnavn, vår første tenåringstjerne – og egentlig vår første internasjonale superstjerne. Slikt fortjener honnør.
Wenche Myhres største talent er derimot hennes folkelige tilnærmingsevne. Hun er virkelig en av Livets glade jenter, som smiler oppriktig Tusen takk og Marsjerer med din side, til tross for at det er Vinter og sne eller om det er Natt forbi.
WENCHE MYHRE (f. 1947)
Jeg og du og vi to og mange flere
(Trad/Joe Menke/Yngvar Numme)
1972 Polydor
Produsert av Joe Menke
