ABBA – Waterloo

I det ABBA seiret i Brighton, var det starten på tiårets mest suksessfulle pophistorie. Imidlertid var 1974 ikke helt uten motbakker for kvartetten.

Da kvartetten for andre året på rad ble invitert av svensk TV til å konkurrere i Melodifestivalen, var det ikke opplagt at Waterloo ble bidraget som skulle sendes inn. Det var diskusjoner på at den var lik Ring Ring i uttrykket, og kanskje rett og slett for moderne for konkurransen.

Låten ble allikevel foretrukket fremfor Hasta Manana, da denne var mer et solonummer for Agnetha Fältskog – fremfor et bandnummer.

Det var et smart trekk, da Waterloo var klart inspirert av glambølgen og konkurransen foregikk i glamrockens hjemland. Tilnærmingen til sjangeren kunne høres enda bedre på en versjon uten de gjenkjennelige saksofonene som ble utgitt like etter seieren.

Denne versjonen ble derimot snart trukket tilbake, da det viste seg å være en feilutsendelse fra plateselskapet.

I dag offisielt utgitt, i sin tid trukket fra markedet.

Waterloo skilte seg klart ut i et usedvanlig sterkt startfelt i Eurovision i april. Da den gikk til topps, brøt den en rekke av franske balladevinnere.

I Norge og flere andre land, hadde både single og album allerede debutert på listene – og slikt sett hadde ABBA allerede en solid grunnmur å bygge videre på. Man trengte slett ikke konsentrere seg om plateinnspillinger mellom promoteringer og opptredener: Alt var allerede spikret og klart.

Waterloo skjøt til topps på mange nasjonale lister, og maktet også å klatre høyt i USA. Den gjorde det også skarpt i Australia, og la der grunnlaget for bandets senere enorme popularitet.

Waterloos oppfølger ble Honey Honey – en låt som gjorde det bra i USA, men som aldri kom ut på markedet hos britene. Denne singlen var forøvrig den første utgivelsen der det kun var oppgitt ABBA på coveret, uten referanser til navnene: Björn, Benny, Agnetha & Frida.

I Storbritannia valgte man i stedet for Honey Honey å satse på en remikset versjon av Ring Ring – noe som ikke slo helt heldig ut. Ring Ring ble også inkludert på albumet utenfor Skandinavia, der den erstattet den svenskspråklige versjonen av Waterloo.

Senere ble også Hasta Manana gitt ut som single.

I Norge var det kun Waterloo som kom inn på VGs singleliste. Oppsummert var single og album blant årets mest populære utgivelser, der begge lå et halvt år inne på listene.

Selv om ABBA beholdt et stort publikum spesielt i Skandinavia, forsvant noe av populariteten for bandet mot slutten av året. ABBA opplevde faktisk å måtte avlyse et par konserter grunnet manglende interesse, og en ny single – So Long – maktet kun å gjøre det skarpt i noen få land på kontinentet, deriblandt Tyskland.

Svensk versjon, som fremført i Melodifestivalen.

So Long er faktisk ABBAs eneste single som aldri kom inn på de britiske listene – av de som ble utgitt der.

Det hele var imidlertid en stille før stormen. I april 1975 kom en overraskende single, som viste at ABBA definitivt ikke var noen døgnfluer. Sakte men sikkert skulle bandet dette året klatre opp mot det øverste trinnet av poptronen.


ABBA
Waterloo
(Benny Andersson/Björn Ulvaeus/Stig Anderson)
1974 Polar
Produsert av Benny Andersson og Björn Ulvaeus
Utgitt på albumet Waterloo

Deler av denne artikkelen ble første gang publisert for escNorge.