Kjetil Rolness beskrev tilbake på 90-tallet Sweet som et band «midt mellom Lyn Gordon og Rolling Stones» som verken dagens tenåringer eller deres besteforeldre ante eksistensen til.
Det er godt mulig han hadde rett i det, selv om Sweet siden har fått en liten renessanse gjennom internettrevolusjonen.
I 1974 fikk kvartetten tre nye hitsingler, og økte dermed antallet hitlåter i Norge til elleve- på tre år! Den største av disse var Teenage Rampage, fulgt av The Six Teens på sensommeren og Turn it Down helt på tampen av året.
Samtlige av disse viste et adskillig skarpere Sweet enn tidligere, noe som var en konsenkvens at det forunderlige av og på-samarbeidet med managerne og låtskriverne Nicky Chinn og Mike Chapman.
Etter katastrofe-turnèen i 1973, der Sweet ofte unnlot å spille hitlåtene til fordel for egne sanger, fant bandet i 1974 en gylden middelvei. To album ble utgitt dette året, der begge inneholdt 50/50 Chinn/Chapman-låter og egne komposisjoner. Imidlertid solgte disse ikke noe særlig, og Sweet var og forble et singleband.
Vokalist Brian Connolly ble sommeren skadet under en slåsskamp i USA, og en del av vokalene på årets andre album Desolation Boulevard, ble ivaretatt av andre bandmedlemmer. Også deler av turnèer og andre opptredener ble kansellert.
Hendelsen ble for øvrig godt skjult ovenfor pressen, der Connolly offisielt hadde «en infeksjon».
Desolation Boulevard inneholdt forøvrig originalversjonen av Fox On the Run, som skulle bli nok en stor hit i en nyinnspilling i 1975.
Der glambølgen omtrent avgikk ved døden årsskiftet 1974/75, maktet Sweet i motsetning til flere andre innen sjangeren å videreføre suksessen.
1975 skulle foruten Fox On the Run også fostre enn stor hit med nesten-klassikeren Action.
SWEET
Teenage Rampage
(Nicky Chinn/Mike Chapman)
1974 RCA
Produsert av Phil Wainman
