1975

I ettertid synes 1975 som et noe forunderlig mellomår, der trender var på vei ut – uten å bli erstattet av nye.

Glamrocken var blitt mer gitarrock og tyggegummikulene mindre søte. Listene bar preg av «gitar og band», samtidig som en liten retrobølge kom med hits som Billy Swans I Can Help og ABBAs I Do, I Do, I Do, I Do, I Do.

For første gang siden 1970, toppet ikke en eneste norsk låt listene – om man ser bort fra at Hans Petter Hansen overvintret fra 1974 på toppen av listene. Året hadde også kun fem nummer én-hits her hjemme. Verken før eller siden har et så lite antall singler nådde førsteplass i løpet av et kalenderår,

De mestselgende albumartistene dette året, var ABBA, Wings og Vømmøl Spelemannslag. Også Elton John og Rod Stewart hadde store albumselgere, mens de svenskelskende nordmennene fikk sitt med Thorleifs.

I undergrunnen ulmet det derimot. Heftige rytmer var på vei, og en forsmak fikk man med Carl Douglars pre-disco hit Kung Fu Fighting. Og i London ønsket en herre ved navn Malcom McLaren å lage sin egen støyende protestrock, noe som i løpet av et par år skulle forandre rocken for alltid.

1975 var et år der Norge var forunderlig i utakt med utenlandske hitlister. Det var også et år der våre naboer i øst omsider fikk samlet seg til en offisiell salgsliste: Topplistan. Sverige er derfor fra november dette året, inkludert i oppsummeringene.

---

TOPP 20 1975