ABBA startet 1975 med konserter blant annet på Chateau Neuf i Oslo, ved siden av å ferdiggjøre hva som skulle bli deres tredje album: En utgivelse som enkelt og greit fikk tittelen ABBA.
Etter at So Long hadde floppet i overgangen til 1975, var det nok mange som spurte seg om ABBA var nok en Eurovision-vinner som ville gå raskt i glemmeboken. Det var noe ubegrunnet, siden svært få – om noen – tidligere vinnere hadde opplevd to store USA-hits som ABBA tross alt hadde hatt i 1974 med Waterloo og Honey Honey.
For tredje år på rappen, var også Andersson/Ulvaeus invitert til Melodifestivalen. Boom-A-Boomerang ble fremført av Svenne & Lotta, men maktet ikke kunststykket å representere Sverige på hjemmebane i Stockholm. Bidraget ble på engelsk inkludert av ABBA på det kommende albumet.
1975 skulle allikevel bli usedvanlig langt for kvartetten, da det tok litt tid før singlene fra albumene begynte å selge. Det virker også som singleplatene ble gitt ut noe tidligere hjemme i Sverige enn utenfor.
I Do, I Do, I Do, I Do, I Do var kanskje et noe overraskende valg som andresingle: En retrospektiv låt med klare referanser til 50- og 60-tallets populære instrumentalorkestre som Billy Vaughn.
Nå hadde imidlertid et navn som Billy Swan allerede hatt en kjempeslager i 1975 med nettopp en låt som gjenspeilet tidlige og glemte årganger, slik at I Do, I Do, I Do, I Do, I Do slett ikke gikk helt mot trendene.
Singlen ble utgitt i mars/april omtrent samtidig som albumet, men den brukte flere måneder på å karre seg inn på listene. Først i juli startet salgstallene å ta av, etter at ABBA hadde gjennomført flere opptredener i land som Frankrike og Tyskland.
Singlen maktet aldri å fenge de britiske platekjøperne, men den ble en slager av dimensjoner i Australia – og etablerte ABBA som et hysteri down under.
I Norge våknet først singlen til etter at denne populariteten nådde mediene. Da hadde allerede albumet ABBA solgt jevnt og godt i om lag 20 uker, men var da på vei nedover.
I september inntok I Do, I Do, I Do, I Do, I Do VGs singleliste, kort tid etter fulgt av SOS. Hadde det ikke vært for landeplagen fra George Baker Selection som hadde invadert førsteplassen, ville ABBA doblet toppen noen få uker i oktober.
Også albumsalget tok seg opp. ABBA klatret igjen oppover på Topp 20 der den omsider inntok toppen i september. Ingen andre navn maktet å gjøre noe som helst det resten av året. Rod Stewart ble herren som vippet albumet ned fra toppen, og da viste kalenderen allerede 1976.
SOS blir regnet som singlen som ga ABBA nærmest deres andre gjennombrudd, i alle fall på de britiske markedene. I Do, I Do, I Do, I Do, I Do gjorde det riktignok minst like bra i USA, men det var først utpå vårparten 1976 etter lanseringen av bandets første samlealbum.
Singlen var starten på ABBAs dominans på de britiske listene, og den ble den første av hele atten (18) topp 10-hits på rekke og rad. Helt på tampen av året fikk man også høre SOS i en svensk versjon, da Agnetha Fältskog kom ut med sitt siste svenskspråklige album.
Også Frida kom med et svenskspråklig album, der Fernando kunne høres for første gang – da på svensk.
Til tross disse utgivelsene, samt Benny og Björns arbeid med andre prosjekter, ble allikevel Fernando sakte omarbeidet til en engelsk versjon – og ABBA arbeidet også i studio med hva som skulle bli deres største hit: Dancing Queen.
Så spør noen kanskje: Hvor ble det av Mamma Mia?
Mamma Mia ble utgitt som single i desember 1975 som den fjerde og siste singlen fra ABBA, og invaderte deretter listene på nyåret 1976.
ABBA
I Do, I Do; I Do, I Do, I Do
(Benny Andersson/Stig Anderson/Björn Ulvaeus)
1975 Polar
Produsert av Benny Andersson og Björn Ulvaeus
Utgitt på albumet ABBA
SOS
(Benny Andersson/Stig Anderson/Björn Ulvaeus)
1975 Polar
Produsert av Benny Andersson og Björn Ulvaeus
Utgitt på albumet ABBA
Deler av denne artikkelen ble første gang publisert for escNorge.