Fra Edinburgh i Skottland kom et av disse fenomenene som først og fremst fikk rot blant de yngre massene. Kvintetten i Bay City Rollers skapte et par års tenåringshysteri.
Blant fans og medier ble bandet på høydepunktet av karrieren, kun omtalt som The Rollers.
Formelen var lettfattelig pop, ufarlige tekstlinjer og pene stemmer og tenner. Gruppen ble en stund beskyldt for ikke spille på sine egne innspillinger, noe som også viste seg å være en riktig antakelse for deres første album. Deres største hits ble imidlertid spilt og fremført av guttene selv.
Bay City Rollers hadde sitt opphav i The Saxons, der de svært så unge brødrene Alan og Derek Longmuir ble bitt av beatbølgen. Året var 1965, og brødrene var kun 17 og 14 år gamle. De skiftet raskt navnet til Bay City Rollers, valgt nesten tilfeldig etter noen intense kartstudier.
Med seg i gruppa fikk de også kameraten Gordon Clark, som skulle traktere vokalen frem til 1973 – like før populariteten tok av for guttene. Keyboardist Billy Lyall var også kjapt innom bandet, en Lyall som i 1975 fikk stor suksess med sitt eget band: Pilot.
Allerede i 1971 fikk Bay City Rollers sin første store single i Storbritannia. Signert til Bell og med Jonathan King bak spakene, gikk da Keep On Dancing gikk like til nummer ni på de britiske listene. Til tross for god promotering gjennom TV- og radioshow, ble det imidlertid ingen flere hits de påfølgende to årene.
I 1974 stabiliserte besetningen seg samtidig som Bay City Rollers fikk sitt «andre» gjennombrudd. Remember (Sha-La-La) ble en stor hit i Storbritannia på starten av året, og oppfølgeren Shang-A-Lang maktet også å skrape seg inn på de norske listene.
Bay City Rollers i årene 1974-77 bestod deretter av:
- Leslie McKeown (1955-2021) vokal
- Erik Faulkner (f.1955) gitar
- Stuard Wood (f.1957) gitar
- Alan Longmuir (1948-2018) bass
- Derek Longmuir (f.1951) trommer
Bye Bye Baby og Give a Little Love ble begge listetoppere i Storbritannia, i en rekke av ti store hitsingler. Spesielt sistnevnte ble også stor i Norge, der den ble liggende på VGs Topp 10 fra august til januar 1976.
Bye Bye Baby var en cover-innspilling av en amerikansk 1965-slager fra The Four Seasons. For den ene av låtskriverne, Bob Crewe, var midten av 70-årene i det hele tatt inntektsbringende år – da han også serverte verden den ikke helt ukjente Lady Marmelade.
Give a Little Love var skrevet spesielt for bandet av produsent Phil Wainman, men etter denne låten forsvant Bay City Rollers fra de norske listene for godt. Imidlertid forble de store ut 1976 i hjemlandet, og maktet samtidig også et gjennombrudd i USA.
Der toppet de Billboard med Saturday Night, og i Australia skapte de i samme år hysteriske tilstander.
Slutten for Bay City Rollers kom mot tampen av 1976, da eldstebror Alan Longmuir forlot bandet. Påskuddet var at han følte seg for gammel (27 år) for et tenåringsband. Det hele resulterte i en bølge av utskiftninger og dalende popularitet og labre salgstall.
Deres siste hit kom i 1977 med It’s a Game – som riktignok ble stor i Tyskland. Fra 1978 til 1981 kalte de seg kun The Rollers og utga tre påfølgende album med ny vokalist uten suksess.
Deretter var det helt punktum, og fra 1981 har Bay City Rollers i forskjellige utgaver kun eksistert sporadisk.
Bandet og medlemmene har de siste årene vært mer i søkelyset grunnet søksmål mot plateselskapet Arista, der rettigheter rundt millioner av solgte album og singler har blitt tatt opp både i britiske og amerikanske rettsapparater.
I ettertid har også (minst) et par av tidligere bandmedlemmer også stått frem som skjeive, i likhet med deres svært så kontroversielle manager fra glansdagene, Tom Paton.
Bay City Rollers er ennå i dag et navn mange briter husker, og bandet ivaretar vel en slags rekord i såkalte hvor-er-de-nå artikler. Av hitlåtene, er nok Bye Bye Baby som har tålt årgangene best: Med seks uker på førsteplass er låten skrevet inn i historiebøkene som 1975s mest solgte britiske single.
BAY CITY ROLLERS
Bye Bye Baby
(Bob Gaudio/Bob Crewe)
1974 Bell
Produsert av Phil Wainman
Utgitt på albumet Once Upon a Star
Give a Little Love
(Johnny Goodison/Phil Wainman)
1975 Bell
Produsert av Phil Wainman
Utgitt på albumet Wouldn’t You Like It
