1975 ble ikke bare Queens gjennombruddsår. Bandet skulle også levere en av rockens store klassikere.
Som band var Queen bygget på restene av Smile, en gruppe dannet i London rundt 1968 av bassisten Tim Staffell (f. 1947) og Roger Meddows Taylor (f. 1949). Med seg fikk de Brian Harold May (f. 1947) på gitar.
Smile holdt det gående til 1970, men spilte inn svært få låter. En enslig innspilling ble imidlertid senere brukt på Queens debutalbum.
Staffell forlot raskt Smile, og inn kom Farrokh Bulsara (1946-91) som ganske så raskt tok artistnavnet Freddie Mercuy. Merucry, som var kunststudent, designet også logoen bandet skulle bruke på flere album gjennom hele karrieren.
Trioen skiftet umiddelbart bandnavn fra Smile til Queen, men de hadde behov for en fast bassist etter Staffells avgang. Valget falt til slutt på den noe yngre John Richard Deacon (f. 1951), og dermed var Queen stabilisert og skulle bestå uten utskfitninger like frem til Mercurys død i 1991.
Bandet fikk platekontrakt med EMI i samarbeid med studiokomplekset Trident. Der ble produsenten Roy Thomas Baker fra første stund en viktig brikke for utviklingen av Queen som albumartister.
Stilen var en blanding av progressiv og hardrock, og verken produsent Baker, Mercury eller de andre medlemmene lot noe komme i veien for å kombinere sjangre og harmonier.
Debuten Queen i 1973 solgte OK hjemme i Storbritannia, men ikke stor mer. Queen II utgitt i mars 1974 gjorde det noe bedre og tjente på å ha bandets første singlehit, Seven Seas of Rhye. Oppmerksomheten ble stor nok til at dette også ble Queens første album på den norske albumlisten.
Bare et halvt år senere var album nummer tre i platehyllene, Sheer Heart Attack. Selv om Queen beholdt de mer eksperimentelle låtene, var albumet preget av en mer rett-på-sak-rock, noe som gjorde at bandet opplevde et stort bykst i popularitet.
Singlen Killer Queen ble deres første virkelige store hit, både på de engelskspråklige listene og her hjemme. Den hadde både en sterk melodilinje og en originalitet som gjorde at låten skilte seg klart ut i det musikalske landskapet i 1974/75.
Låten var progressiv, men varte ikke femten minutter – og den var melodivennlig, uten å ty til langt billigere glamrock-løsninger.
Queen surfet ikke lenge på suksessen. Selv om oppfølgersinglen Now I’m Here gjorde det greit i hjemlandet, floppet tredjesinglen Lily of the Valley. Noe skyldes nok at bandet slett ikke promoterte singlen, da de allerede var langt på vei inn i produksjonen av deres fjerde album som ble utgitt i november 1975.
A Night at the Opera var noe av en risiko, det samme var den første singlen fra albumet Bohemian Rhapsody.
Resultatet ble akkurat som slagordet for disse sidene sier: En del av historien.
QUEEN
Killer Queen
(Freddie Mercury)
1974 EMI
Produsert av Roy Thomas Baker og Queen
Utgitt på albumet Sheer Herat Attack
