Et av USAs mestselgende band gjennom alle tider satte også tidlig sitt preg på norske lister. Det er ikke mange navn som har hatt flere album inne på vår langspill-liste enn Chicago – som selvfølgelig var fra Chicago.
Bandet tilførte rocken noe nytt med sin blanding av storband og gitarriff, og de solgte millioner av hver utgivelse den første halvdelen av 70-tallet.
I Norge var de trofaste gjengangere med samtlige studioalbum frem til 1980, men i motsetning til USA – kom bare to singler inn på våre lister. Nesteklassikeren 25 or 6 to 4 var først ute i 1970, mens deres største slager ble If You Leave Me Now i november 1976.
Chicago ble dannet som The Big Thing tilbake i 1967, men de skiftet navn til Chicago Transit Authority da Peter Cetera kom med som syvende og siste bandmedlem på vokal og bass året etter. Samtidig signerte de en kontrakt med manager og produsent James William Guercio, som skulle bli en viktig brikke for bandet helt frem til 1976-utgivelsen.
Bandet ble også kjent for sine kreative omslag, der kun bandnavnet og logoen var synlig i ymse variasjoner fra album til album. Ingen titler ble gitt på utgivelsene, og de ble kun nummert som romertall. 1976-utgivelsen var Chicago X – men dette var kun deres åttende studioalbum totalt.
Besetningen var usedvanlig stor til et band å være, noe som skyldes de tre blåserne utenom vanlig bandgruppering med trommer, bass og gitarer. Fra 1969 til 1977 var det ingen utskiftninger i gruppen som bestod av følgende medlemmer:
- Peter Cetera – bass
- Terry Kath – gitar
- Robert Lamm – tangenter
- Lee Loughnane – trumpet
- James Pankow – trombone
- Walter Parazaider – treblåsere
- Danny Seraphine – slagverk
- Laudir de Oliveira (fra 1973) perkusjon
De fem første delte som regel på vokalen, noe som førte til noe kritikk for bandet som en gruppe uten ansikt.
Hjemme i USA hadde Chicago frem til 1976 hatt hele elleve topp 10 hits på Billboard, og minst like mange andre låter litt nedover på listene. De fire siste albumene hadde nådd helt til topps, men de manglet en nummer 1-låt. Blant deres mest kjente låter kan nevnes Beginnings, Saturday in the Park og Just n’ Me.
Topperen kom i 1976 med If You Leave Me Now, som mange måter var Peter Ceteras verk. Singlen vendte på en måte Chicago inn på en ny sti, etter flere år med gitarriff og heftige blåsere. Balladene skulle fra nå av bli deres fremste varemerke, selv om gitarene og blåserne også var fremtreden på de kommende utgivelsene.
Imidlertid havarerte samarbeidet med James William Guercio like etter suksessen i 1976, og da gitarist Terry Kath ble drept i en selvpåført skyteulykke i 1978 – mistet også bandet en av de sterkeste drivkraftene i gruppen. De to neste årene ble preget av sviktende platesalg, og i 1980 ble albumet Chicago XIV en total fiasko.
Nye ideer behøvdes, og de kom med det nye medlemmet Bill Champlin og produsent David Foster i 1981. Året etter var Chicago tilbake på topp, med smektende ballader, strykere og det berømmelige David Foster-pianoet.
De var ikke noe nyskapende albumband lengre, men låtene ble igjen spilt på radio – og flere singler gjorde det sylskarpt på listene, særlig i USA.
Også i Norge fikk en låt som You’re the Inspiration fin oppmerksomhet, og i 1988 gikk Chicago igjen helt til topps på Billboard med Look Away – skrevet av Diane Warren.
90-tallet ble noe skralere salgsmessig, og bandet opplevde å bli stanset av plateselskapet for den vågale Stone of Sisyphus i 1993. Femten år senere ble den endelig gitt ut, men hendelsen stanset Chicagos videre karriere som studioband.
De har imidlertid holdt det gående svært så aktivt på scenefronten, og selv om besetningen har variert adskillig mer de siste årene – har bandet i dag ennå fire av de syv originalmedlemmene i full swing. Foruten Terry Kath, forlot Peter Cetera bandet i 1985 for en solokarriere, mens trommis Danny Seraphine fikk sparken fem år senere.
I USA har Chicago oppnådd hele atten millionselgere – og er i dag bare slått av Beach Boys over landets mest populære grupper i listeplasseringer og salgstall.
CHICAGO
If You Leave Me Now
(Peter Cetera)
1976 CBS
Produsert av James William Guercio
Utgitt på albumet Chicago X