Elton John solgte album i bøtter og spann i Norge disse første årene av 70-tallet, men singlene hans hadde problemer med å i det hele tatt å komme inn på listene.
Faktisk var det kun Goodbye Yellow Brick Road siden hans store år i 1973 som hadde svippet innom vår singleliste. Slik var det dels hjemme i Storbritannia også, selv om låtene hans der stort sett inntok topp 20.
Don’t Go Breaking My Heart forandret på det, og den ble hans første nummer 1 i hjemlandet – og hans største suksess i Norge mellom Crocodile Rock i 1973 og Nikita i 1985.
I USA var det derimot helt annerledes, der omtrent hver eneste single nådde helt til toppetasjene på Billboard Top 100. Don’t Go Breaking My Heart ble der hans sjette nummer 1.
I 1976 var Elton John et av verdens største konsertnavn, noe som skyldes enn nokså utradert scenestil – ikke minst i kostymene. Allikevel var han slett ikke uglesett blant kritikerne, og omtrent alle de seks albumene han snekret sammen fra 1973 til 1976 fikk riktig så gode omtaler.
1976 var nettopp det året da Elton John valgte å ta en liten pause, og den mest kreative perioden hans var nå over. Resten av tiåret ble nokså ujevn låtmessig, men han maktet å beholde et stort publikum og helt greie salgstall til tross for variable utgivelser.
Don’t Go Breaking My Heart ble ikke utgitt på noe ordinært Elton John-album. Da Blue Moves kom i hyllene noen måneder etter utgivelsen, var dette albumet frontet av Sorry Seems to Be the Hardest Word, som aldri nådde inn på Norges singleliste.
Don’t Go Breaking My Heart var en duett med Kiki Dee, som engentlig het Pauline Matthews. Hun var først og fremst kjent for BBCs radiolyttere fra 60-tallet, men hadde hatt måtelig suksess som soloartist ti år senere.
Senere markerte hun seg først og fremst i musikaler og på scene, men navnet hennes forbindes av mange først og fremst med denne utgivelsen.
Hun returnerte til Elton John i 1993 til hans album Duets.
Don’t Go Breaking My Heart blir ofte sett på som noe av det beste John gravde frem etter de store albumutgivelsene, og låten har ofte blitt funnet på diverse topplister over 70-tallets hitlåter. Den var for øvrig skrevet av John og Bernie Taupin under pseudonymer.
Produsenten var for øvrig Giorgio Moroder, og han var i 1976 bare i starten av litt av en karriere bak spakene. Samme år stod han bak suksessen til Donna Summer, og disco-innflytelsen kunne forsiktig også høres på John og Dees duett.
Elton John selv skulle han ikke få en større hit igjen i Norge før 1985. Albumene fortsatte imidlertid å selge, og låtene hans – gamle og nye – ble ofte spilt mye på radio.
ELTON JOHN & KIKI DEE
Don’t Go Breaking My Heart
(Ann Orson/Carte Blanche)
1976 Rocket
Produsert av Giorgio Moroder
