Roger Whittaker var ikke et ukjent ansikt da han sørget for en av tiårets aller mest solgte slagere med The Last Farewell.
Whittaker hadde hatt sporadisk suksess både i Storbritannia og USA, og han var også et riktig så godt kjent navn i Finland(!).
Han var født i Nairobi i Kenya, men hadde både kenyansk og britisk pass og statsborgerskap. Foreldrene hadde utvandret til varmere strøk grunnet farens helse. Han lærte tidlig å spille gitar, og etter endt militær-service vendte han nesen mot en annen tidligere britiske koloni, Sør-Afrika, og studerte der til lærer.
Det var også der han startet så smått å opptre på små klubber og puber.
Til britisk jord kom han 23 år gammel for å studere videre. Han sikret seg der en platekontrakt, men utgivelsene hans solgte ikke allverden. Først i 1969 løsnet det noe, og året etter fikk han en stor singlehit på de britiske øyene med I Don’t Believe if Anymore.
Han lot seg fascinere av Evert Taube, og spilte inn engelske versjoner av dennes sanger. I Finland ble han riktig så populær, og han forsøkte til og med å representere landet i Eurovision – uten hell.
Størst suksess syntes han å ha oppnådd i Irland i disse tidlige årene av 70-tallet.
I Storbritannia oppnådde han noen få singler på listene også etter suksessen i 1970, men han ble mest kjent som en stemme i et eget radioshow som ble riktig så populært. Her kunne hvermannsen sende inn tekster til Whittaker, og han la deretter musikk til sammen med et stort orkester.
Noen av disse låtene ble samlet på albumet New World in the Morning i 1971, deriblant The Last Farewell.
Den heldige «vinneren» til denne innspillingen var en sølvsmed fra Birmingham, Ron A. Webster, som hadde skrevet teksten omtrent som et dikt. Låten ble den gang ikke lagt noe spesielt merke til, og forble helt frem til 1975 egentlig nokså glemt.
I 1975 fanget derimot en amerikansk radio-DJ opp låten, og etterspørselen førte etter hvert til at The Last Fareweell nå ble utgitt og markedsført i Statene.
I løpet av sensommeren klatret den inn på topp 20 på Billboard, og deretter fulgte et ketchup-effekt som førte til en toppslager over store deler av verden – og visstnok en av tidenes mest solgte singleutgivelser med et anslagsvis tall på elleve millioner.
Whittaker ble spesielt stor i Norge og Tyskland, og en stund florerte det av eldre album og nyere samlinger på VGs albumliste. I løpet av 1976 var hele åtte langspillere inne på listene.
Noen ny singlehit fikk han derimot ikke her, og etter 1976 gjestet han kun våre offisielle lister i 1991 med et samlealbum.
I Storbritannia sørget en duett med Des O’Connor for et overraskende comeback i 1986 med The Skye Boat Song, men Whittakers karriere var først og fremst stor i Tyskland – der han hadde en viss karriere helt frem til slutten av 90-tallet.
I 2007 la Whittaker bokstavelig talt inn på en The Last Farewell- turnè, og bestemte seg da for å slutte å opptre offentlig. Han bodde de siste årene i Frankrike.
ROGER WHITTAKER (1936-2023)
The Last Farewell
(Roger Whittaker/Ron A. Webster)
1971 EMI
Produsert av Denis Preston
Opprinnelig utgitt på albumet New World in the Morning