Med den meget franske Chanson d’amour, skapte amerikanske The Manhattan Transfer nesten en liten klassiker fra 1977.
Manhattan Transfer kan vel betegnes som en vokalgruppe, med sterke røtter i både swing og jazz, der spesielt sistnevnte sjanger har gitt dem en rekke grammypriser hjemme i Statene.
Kvartetten hadde også en egen evne til å finne de gode melodiene, og med flere avbrekk inn på pop-territoriet – skaffet dette dem en også en rekke fine listeplasseringer på poplistene.
New York-eren og taxisjåføren Tim Hauser dannet Manhattan Transfer som kvartett i 1972, etter å vært innom flere små lokale grupper gjennom årene.
I tre år fra 1969 til 1971, hadde faktisk en kvintett med folk og swing på repertoaret vært hetende nettopp Manhattan Transfer. Hauser var selv meget klar på at dette var en fullstendig annen gruppe, selv om gruppenavnet overlevde videre.
Med seg fikk han vokalistene Alan Paul, Janis Siegel, and Laurel Massé, som skulle holde sammen til Massé ble utsatt for en ulykke like etter 1977-suksessen. Deres musikalske dyktighet førte snart til platekontrakt, og de skaffet seg raskt et trofast publikum både i USA og i Storbritannia.
Operator i 1975 ble deres første suksess på singlelistene, en låt som svenskene satte pris på – men ikke vi nordmenn. Med Chanson d’amour var det omvendt, og det typiske europeiske uttrykket gjorde kanskje sitt at den ble helt oversett hjemme på det amerikanske kontinentet.
Låten er sunget med en helfransk chanson-vokal i beste Edith Piaf-stil, og da skulle det bare mangle at selv kresne franskmenn sendte den høyt på sine hjemlige lister.
Manhattan Transfer fikk ikke flere hits i Norge, men de fortsatte med å selge album. I USA scoret de sin høyeste hit i 1981 med The Boy from New York City, og dette året var siste gang vi så gruppen inne på norske lister.
Noe av grunnen var kanskje at de nå var villige til å eksperimentere mer med stiler innen både jazz, swing og pop, noe som førte dem til kritikerfavoritter i hjemlandet.
1985-utgivelsen Vocalese fikk hele tolv grammynominasjoner, og ble rost i skyene for sin instrumentering – som egentlig kun var gruppemedlemmens stemmer, gjengitt på låtene som ekte instrumenter.
Besetningen har siden vært noe skiftende, men nestor Tim Hauser har hele tiden vært gruppens leder. De er ennå i dag aktive, selv om salgstallene har falt noe siden midten av 90-tallet. Da hadde de også rukket å «samarbeidet» med Teletubbies på en barneplate, samt gitt ut et helt særegent julealbum.
Hauser selv falt fra i 2014, men gruppen består fremdeles.
Som navn står kanskje Manhattan Transfer for oss nordmenn som en av mange grupper som kom, så og forsvant på listene. Men de har en usedvanlig sterk posisjon i USA, og var en stund på 80-talllet nesten banebrytende når det gjaldt å kombinere sjangre og ikke minst gjøre dem både hørbare og tilgjengelige.
THE MANHATTAN TRANSFER
Chanson d’amour
(Wayne Shanklin)
1976 Atlantic
Produsert av Richard Perry
Utgitt på albumet Coming Out
