Boney M. – Rivers of Babylon

Ved siden av musikken fra Grease og Saturday Night Fever, var det Boney M.s versjon av en reggae-innspilling som skulle bli blant årets største hits. Hos britene solgte den faktisk mer, så mye at den ennå er blant britenes mest solgte singler gjennom alle tider.

Boney M. og produsent Frank Farian hadde ligget forholdvis lavt i terrenget siden 1977-suksessen Ma Baker. Kun èn single hadde kommet etter denne: Belfast, en låt som aldri svippet innom norske lister men gjorde det bra i mange andre land.

Rivers of Babylon var Farians versjon av en innspilling med The Melodians tilbake i 1970, men uten noe større suksess, . Låten var igjen bygget på teksten fra salme 137.

Farian piffet låten opp til en slags pop-disco-gospel-utgave, med mer allsangfaktor og adskillig mindre disco enn tidligere Boney M.-innspillinger. I tillegg introduserte han noe som eksotisk som steel drums i en kommersiell popinnspilling, med klare referanser til de tre kvinnenes bakgrunn fra de karibiske øyene.

Det hele endte i en av årets største hits, og et salg på nærmere to millioner bare i Storbritannia. Singlen ble også Boney M.s største suksess på Billboard. Det hanglet også inn kritikk fra flere musikere, som pekte på at Farian oppførte seg selv som låtskriver – noe som til dels skyldtes at plateselskapet i flere land glemte Melodians’ navn på utgivelsene.

Innspillingen var på ingen måte enkel. Låten ble forsøkt spilt inn i en rekke variasjoner, men til sist endte man på det enkle og tradisjonelle. I noen land ble nettopp en tidlig versjon utgitt noe for hastig, og ganske kjapt trukket tilbake.

En annen faktor for suksessen var B-siden Brown Girl in the Ring, som etter en stund ble en hit på egen hånd. Da folk og radiopratere var lei a-siden, startet man å spille denne – og singelplaten suste dermed oppover listene igjen i flere land. I noen land, som f eks Canada, ble disse to låtene også utgitt separat.

Denne gjenvinningen av a- og b-side førte til at Boney M. fremover skulle utgi alle sine senere utgivelser i Storbritannia som såkalte doble a-sider. Dvs. begge sidene ble markedsført likt ut til platekjøperne

Det påfølgende albumet Nightflight to Venus,  var Boney M.s mest eksperimentelle, som gjennom månedene faktisk ble kortere og kortere i lengden etter hvert som selskapet sendte ut nye eksemplarer til butikkhyllene.

De fleste låtene ble stadig kortet ned, noen av dem betraktelig, og lenge var det helt umulig å finne de originale innspillingene som først ble utgitt. Albumet står vel igjen i dag som en noe rar sammensatt blandings av bisarre cover-innspillinger og noen av Boney M.s mest kjente låter.

Single nummer to fra utgivelsen var Rasputin, en slags russisk-klingende oppfølger til Ma Baker. Da hadde nok nordmenn kjøpt fra seg låtene på albumet, men den ble igjen en stor hit – spesielt i Tyskland og Storbritannia.

På slutten av året valgte Farian og Boney M. å gi ut nok en omarbeidet coverlåt: Denne gang med Mary’s Boy Child – og igjen stormet publikum til butikkhyllene. Flere millioner singler veltet nok en gang ut fra det tyske plateselskapet Hansa.


BONEY M.
Rivers of Babylon
(Brent Dowe/Trevor McNaughton/Frank Farian/George Reyam)
1978 Hansa
Produsert av Frank Farian
Utgitt på albumet Nightflight to Venus