Hits Norge

Pop og rock gjennom 50 år

Eruption – I Can’t Stand the Rain

© Hansa

Det hevdes at Precious Wilson kanskje hadde en av discoens aller beste stemmer. Da hun forsvant, falt også Eruption sammen som et korthus. Men før det … I Can’t Stand the Rain.

Eruption var egentlig et kortlivet prosjekt, dannet i 1974 på restene av et multikulturelt mangfold av bakgrunner. Dette var en gjeng skolevenner som hadde spilt sammen som Silent Eruption siden 1969, men som nå plutselig stod uten en vokalist.

Først da Precious Wilson (f. 1957 i Jamaica) ble hyret inn som korist, og litt tilfeldig måtte omrokeres til front av gruppen, ble det virkelig liv i leiren.

De vant raskt en konkurranse i regi av selskapet RCA, som jaktet febrilsk på navn som kunne selge på den gryende soul- og discobølgen. Resultatet og utgivelsen, Let Me Take You Back in Time, gjestet de britiske listene like etter – men det ble stort sett med det.

Imidlertid vekket de oppmerksomheten til tyske Frank Farian og hans produksjonsteam. Eruption ble hyret inn som oppvarmere og backing-gruppe for Boney M., og Farian var med som produsent i et lite comeback med låten Party Party – som partyet seg godt opp på tyske listene.

Eruptions versjon av I Can’t Stand the Rain var neste utgivelse, og denne innspillingen ble raskt en stor hit i det meste av verden. Og i ettertid noe av et ikon fra disco-perioden.

Låten hadde opprinnelig vært både skrevet og spilt inn av Ann Peebles tilbake i 1973. Da bare med moderat – og knapt nok det – suksess hjemme i statene. Men Peebles hadde introdusert en av 70-tallets mest iørefallende hooks: Originalt innspilt med timbals, men i Eruptions versjon lagt over på keyboards.

I 1984 tok Tina Turner noe av originalen tilbake, på hennes innspilling fra albumet Private Dancer.

Wilson og Eruption maktet ingen flere hits i Norge, men et par album svippet så vidt innom VGs albumliste i overgangen til 80-årene. I Tyskland og Storbritannia maktet gruppen en låt til høyt opp på barometrene, med One Way Ticket – en Neil Sedaka-cover.

Deretter forlot Wilson bandet – og Eruption ble aldri det samme igjen selv om de formelt ikke ble oppløst før utpå 80-tallet..

Precious Wilsons solokarriere ble heller ikke noe å rope hurra over, men hun fikk da noen salgstall å vise til henne da hun deltok på Boney M.s 1979-utgivelse Oceans of Fantasy. Deretter strandet et par singler lavt på de tyske listene, før hun formelig kapret til seg retten til Eruption-navnet på midten av det nye tiåret.

Fra da av har hun stort sett livnært seg på rikmanssklubber og retro-fester, samt noen heller labre forsøk for å få liv i karrieren.

Men både hun og Eruption kan i alle fall se tilbake på I Can’t Stand the Rain som kanskje en av de friskere taktene fra discobølgen i 1978.


ERUPTION
I Can’t Stand the Rain
(Ann Peebles/Don Bryant/Bernard Miller)
1977 Hansa
Produsert av Frank Farian & Rainer M. Ehrhardt
Utgitt på albumet Eruption