1979 var året da discoen mettet seg selv og ble bannlyst. Det var året med døgnfluer, side om side med noen av popmusikkens største navn..
Hvem husker vel Patrick Hernandez, Anita Ward eller Gloria Gaynor i dag? Selv om sistnevntes I Will Survive i overført betydning har overlevd til i dag, var det Ward og Hernandez som hadde noen av årets største discoslagere i Norge.
Bee Gees, ABBA og Boney M. fortsatte med å fore dansegulvene, mens ytterpunktene innen discoen kom med navn som Earth, Wind and Fire og (u)begripelige Village People.
I en helt annen sjanger – og verden – fikk Frank Zappa sin eneste toppslager i Norge. Og ble bannlyst av NRK. Sammen med irsk-britiske Boomtown Rats, sørgen han for å skape noen variasjoner på listene gjennom året. Bob Geldofs band var ett av de første innen den såkalte new wave-bølgen som fikk suksess her til lands.
Årets store album kom fra Electric Light Orchestra, mens navn som Toto og Dire Straits solgte bedre og bedre med både ett og to album. Jahn Teigen maktet å følge opp 1978-suksessen, i alle fall på albumsiden, mens veteranen Bob Dylan faktisk fikk sin første toppspot i Norge noensinne med albumet Slow Train Coming.
Helt på tampen av året gjorde Cliff Richard et comeback så det ristet i radiokanalene – eller radiokanalen, siden Norge stadig var foret rundt enslige P1. Han fikk kamp til det ytterste cymbalslaget av et band ingen noensinne hadde sett for seg skulle få en hitsingle: Pink Floyd.
Da 1979 var over, var folk og platepublikumet fullstendig i villrede. Hva skulle man høre på – hva skulle man kjøpe? Inngangen til 80-tallet ga grobunn for nye sjangre og nye navn – og en gullperiode for norske artister og låter.