Memphis-fødte Anita Ward var en psykologi-utdannet lærer, som med stemmebåndene i orden og erfaring fra gospel og kor – fikk 1979s store farsott på diskoteker og radio.
Hun ble oppdaget av en herre ved navn Chuck Holmes, som hadde kontakter i underholdningsbransjen – og han fikk henne signer til det uavhengige selskapet Juana. Ward jobbet i 1978 der med et debutalbum preget av et nokså soul-inspirert materiale, uten å ha noen ambisjoner i det hele tatt å få noen større hitsingler.
Imidlertid stod plutselig både selskap og manager uten en artist til låten Ring My Bell, som var tenkt som en single til barnestjernen Stacy Lattisaw. Låten ble remikset og skrevet om, og Ward fikk spille denne inn til det kommende albumet.
Ring My Bell, med sitt karakteristiske «bjelle-komp», ble en av tidenes større døgnfluer, og i løpet av sommeren 1979 befant Anita seg på toppen av de fleste singlelistene verden over.
En oppfølger, Don’t Drop My Love, nådde så vidt inn på den amerikanske Billboard-listen – men to påfølgende album i 1980 og 1981 har vel de færreste hørt noe om. Etter å ha konsentrert seg mer om familie og opptredener i hjembyen det kommende tiåret, kom ny musikk fra Ward i 1989 uten suksess – og hun var i mange år helt borte fra rampelyset.
Det siste tiåret har hun derimot opptrådd i forskjellige retro-programmer, og Ring My Bell er en låt som har blitt gjenutgitt med jevne mellomrom både i originalversjonen og i nye remikser.
Anita Ward var kanskje et typisk eksempel der låten var viktigere enn artisten. Verken Ward eller apparatet rundt henne hadde noen som helst forutsetninger til å videreføre en suksess, som kom ganske så overraskende på dem alle.
ANITA WARD (f. 1957)
Ring My Bell
(Frederick Knight)
1979 TKR
Produsert av Frederick Knight
Utgitt på albumet Songs of Love
