Blondie var et forholdsvis ferskt band, men frontfigurene Deborah Harry og Chris Stein hadde godt med erfaring å dra med seg da bandet frontet den gryende new wave-bølgen i 1979.
Bandet var oppstått på restene av undergrunnsgruppen The Stilettos i 1974, et band Stein hadde kommet med i året før. Harry ble også tatt opp som medlem, der hun da arbeidet som stuepike etter å ha en kort karriere innen en folkrock-gruppe på slutten av 60-tallet.
Som Angel and the Snakes brukte de et godt år på å stabilisere besetningen, og fra 1975 kalte de seg Blondie. Besetningen skulle da bli, med ett unntak, stabil like frem til oppløsningen av bandet i 1982:
- Debbie Harry (f.1945) vokal
- Chris Stein (f.1950) gitar, bass
- Clem Burke (f.1955) trommer
- Jimmy Destri (f.1954) tangenter
- Gary Valentine bass – erstattet av Frank Infante (f.1951) i 1977.
I løpet av 1976 hev det nye bandet seg på pønkbølgen, men bodde i feil land da pønken på ingen måte vakte like oppmerksomhet i USA som i Storbritannia. Blondie fikk allikevel oppmerskomhet nok til at britiske Chrysalis fikk huket dem inn, og i løpet av kort tid skjøt Blondie ut to album – som solgte «greit nok», men ikke stort mer.
De oppnådde allikevel å få sin første hitsingle med 60-tallslåten Denis, og denne suksessen var nok avgjørende til at bandet gikk mer og mer bort fra det mest aggressive i musikken – og blandet inn elementer fra pop og disco.
Dette inntrykket av sjangerblanding, var typisk for mange up-and-coming new wave grupper – og utgjorde jo nettopp selve begrepet ny bølge. Blondie forsterket dette gjennom deres tredje album, Paralell Lines som ble anført av deres virkelige gjennombrudd Heart of Glass på senvinteren 1979.
Singlen var skrevet av Stein og Harry selv, og bak spakene hadde fått med seg en av 70-tallets mest suksessrike produsenter Mike Chapman; En Chapman som hadde hatt kontinuerlige listetoppere med navn som Sweet, Slade og Smokie gjennom hele tiåret.
Med Debbie Harry som en velsyngende og nokså oppsiktsvekkende frontfigur, maktet Blondie å skape en blanding mellom uskyldig 60-talls pop med 70-tallets pønkgitarer og i tillegg gjøre flere av låtene riktig så dansevennlige.
Heart of Glass solgte visstnok i over 20 millioner og regnes av mange musikkskribenter som en milepæl i popmusikken ved inngangen til 80-tallet.
I Norge ble faktisk oppfølgeren Sunday Girl liggende lengre på listene enn forgjengeren, mens en tredje låt – Dreaming – gjestet listene på tampen av året.
Det litt forunderlige var at begge disse var fra 78-albumet Parallel Lines, og ikke årets egentlig nye album – Eat to the Beat – som kom i oktober.
Blondie ble kanskje for særpregede for den norske smaken til at de fikk de virkelig store salgstallene her, men også blant nordmenn fikk bandet trofaste tilhengere – og i 1980 skulle Blondie få en fin oppfølger med singlen Call Me.
BLONDIE
Heart of Glass
(Chris Stein/Deborah Harry)
1978 Chrysalis
Produsert av Mike Chapman
Utgitt på albumet Paralell Lines
Sunday Girl
(Chris Stein)
1978 Chrysalis
Produsert av Mike Chapman
Utgitt på albumet Paralell Lines
