Svært så fargerike Earth, Wind & Fire var en virkelig kryddermiks av en gruppe, som i Norge og Europa langt fra oppnådde samme popularitet som hjemme i USA.
Dannet i 1969 av brødreparet Maurice (1941-2016) og Verdine White, hadde førstnevnte allerede da årevis erfaring som trommeslager i nokså forskjellige sammenhenger.
Blant annet hadde han i fire år samarbeidet med jazzpianisen Ramsey Lewis – og sjangerblandingen som oppstod, skulle fra første stund utgjøre basisen for Earth, Wind & Fire som gruppe.
Gruppen var aldri et tradisjonelt band, og med White-brødrene i spissen – kom og gikk medlemmer og musikere ofte fra album til album. EWF var nærmest et kollektiv av musikere på en rekke instrumenter, og de blandet sjangre og impulser fra det meste innen både sorte og hvite musikktradisjoner.
Soul og funk var hovedbasisen, og det rytmiske og visuelle var viktig og selvfølgelig helt essensielt for leder og trommeslageren Maurice White.
Deres virkelige gjennombrudd kom i 1974, da albumet That’s the Way of the World nesten ble en liten sensasjon. I årene som kom bygde de seg opp blant USAs fremste konsertattraksjoner, og de tok i bruk gjerne elementer fra helt andre deler av underholdningsbransjen som tryllekunstnere og impulser fra egyptisk mytologi.
Det siste preget ikke minst utseendet på albumutgivelsene.
White og flere andre i bandet jobbet også som musikere og produsenter for andre navn, og et av disse var The Emotions: En jentegruppe startet i 60-årene, som fikk stor nytte av EWF’s hjelp de siste årene av 70-tallet.
De deltok også på Boogie Wonderland, som sammen med September ble Earth, Wind & Fires store låter i Norge – og egentlig også i Europa ellers.
Her fremstod de nesten som et rent discoband, men discoen var bare en av mange sjangre gruppen brukte på sine innspillinger. Noe av suksessen i 1979 hos oss, skyldes nok også deres opptreden i UNICEFs TV-veldedighet Music for UNICEF Concert.
Etter 1979 fortsatte Earth, Wind & Fire inn i mer elektroniske rytmer og sjangre, like villige til å blande elementer og stiler som tidligere. Imidlertid forsvant mye av populariteten, selv om de beholdt et godt tak på konsertpublikumet.
Etter en albumfiasko i 1984 tok de en pause, mens et comeback tre år senere – anført av singlen System of Surival – også fikk noe oppmerksomhet i Norge. De har siden tatt det adskillig roligere, men har aldri blitt oppløst og jevnt levert nye album omtrent hvert fjerde år like til i dag.
I USA er Earth, Wind & Fire nærmest en institusjon i popmusikken, der de med sin sjangerblanding og freske sceneshow er blant statenes mest solgte grupper gjennom alle tider: Noe som har gitt dem en rekke Grammys og opptak i Rock & Roll Hall of Fame.
Der har hatt en stor innflytelse på mange av dagens navn med å tørre å blande elementer fra funk, pop og disco – og R&B-bølgen ville neppe vært den samme uten Earth, Wind & Fire.
Verdine White leder stadig gruppen, og langvarige medlemmer som Philip Bailey og Ralph Johnson er også inne i sitt sjette tiår som musikere.
EARTH, WIND & FIRE with THE EMOTIONS
Boogie Wonderland
(Allee Willis/Jon Lind)
1979 CBS
Produsert av Maurice White og Al McKay
Utgitt på albumet I Am
