Skotten Francis John Miller er en av mange slitere innen britisk gitarpop: Et navn som vel aldri fikk det hele gjennombruddet, men som allikevel har levd av musikken i alle år.
Miller var fra Glasgow og vokste opp i en muskkelskende familie, der moren elsket Ray Charles – mens storesøstrene hev seg på rock & roll-bølgen med navn som Elvis og Little Richard.
De amerikanske påvirkningen preget Miller gjennom hele oppveksten, og da han gjennom skoletiden forsøkte seg både i et band og på egen hånd, var disse røttene tydeligere enn den pågående beat-bølgen.
Ved inngangen til 70-tallet ble han medlem i en gruppe med navnet The Stoics. De fikk som mange andre håpefulle britiske band spillejobber i Tyskland, men rakk aldri å spille inn verken singler eller album.
Spillejobbene satte imidlertid Miller i kontakt med en rekke musikere, blant andre medlemmer både fra Jethro Tull og Stone The Crowes. Disse endte opp i et kortlivet prosjekt sammen, før det hele endte i en platekontrakt for Miller alene på Chrysalis.
Hans første album endte på ingen måter opp som suksesser, og flere forsøk på å danne en fast backinggruppe strandet også. Imidlertid vant han et godt ry innen musikermiljøet grunnet en heldig hånd for gode melodier, og en stemme som skilte seg ut i mengden.
Sakte startet andre artister og band å bruke Millers låter, og navn som Procol Harum og Thin Lizzy spilte inn Millers materiale.
Med intens turnering og mangfoldige spilleoppdrag, vant enelig Frankie Miller også deler av platepublikumet mot slutten av tiåret. Albumene startet smått å klatre inn på de britiske listene, og et lite gjennombrudd kom med låten Be Good to Yourself i 1977.
Darlin’ – innspilt i 1978 og en av låtene han ikke hadde skrevet selv – ble imidlertid hans eneste store single, og på en måte var den resultatet av års jobbing både foran og bak i kulissene.
Akkurat på kanten av denne suksessen og tiåret, forandret imidlertid Miller målet med karriere og søkte mer mot countryens røtter i USA. Han ble der kjent som låtskriver for flere amerikanske countrynavn, og låten When I’m Away From You tok Bellamy Brothers like til nummer 1 på de amerikanske countrylistene.
I samme periode var han innom noen små spillefilmer, men karrieren var stort sett rettet mot låtskriving. Han samarbeid imidlertid noe med Thin Lizzys Brian Robertson på midten av 80-tallet, og opplevde at navn som Delbert McClinton og Bob Seger skulle benytte seg av låtene hans.
Han leverte også spor til flere av Bonnie Tylers album, og samarbeidet noe med den amerikanske låtskriveren Jerry Lynn Williams.
I 1992 fikk Miller for første gang siden 1979 en liten hit med låten Caledonia, som nesten har blitt en slags skotsk klassiker. I Norge kjennes låten best gjennom innspillinger fra Ronan Keating og Hanne Krogh.
Deretter fikk karrieren en brå og uventet vending.
I 1994 ble Miller rammet av et hjerneslag, og tilbrakte fem måneder i koma. Veien tilbake ble dokumentert både i en veldedighetskonsert i Glasgow i 1998 og gjennom en BBC-dokumentar året etter.
Miller opplevde etter slaget å miste evnen til å både synge og snakke. Han har siden naturlig nok ikke kunnet være aktiv, men opplevde at Eagles brukte hans I Can’t Change It til deres comeback-album Long Road Out of Eden i 2007.
I 2005 fikk han hjelp fra både nye og gamle musikervenner til å realisere studioalbumet A Long Way Home. Samme hjelp, med en bråte kjente navn, deltok på hans Double Take i 2016.
FRANIKE MILLER (f. 1949)
Darling
(Oscar Stewart Blandamer)
1978 Chrysalis
Produsert av Jack Douglas
Utgitt på albumet Falling In Love
