1980 bar preg av nye strømmer innen både pop og rock, selv om disco og rytmer ennå sendte ut noen siste krampetrekninger.
I ettertid ser man klart at discoens tilbakegang etterlot et tomrom som de nye trendene ikke helt klarte å fylle. I USA så man en forsiktig gjenkomst av countryen, mens britene sverget til ren pop og popballader.
Norske platekjøpere var tydelig lei av effekter og konstruerte rytmer. New wave-begrepet slo vel aldri til for fullt for norske ører, men «nybølgen» sørget allikevel for at 1980 ble mer variert enn på mange år: Det var et besynderlig mangfold av navn og stilarter, og ikke minst startet norske artister å slå tilbake mot internasjonale stornavn.
Det var allikevel kanskje typisk nok at årets mest populære låt kom fra Pink Floyd. Hvem hadde spådd slikt to-tre år tilbake?
1980 startet også en liten norsk gullalder for norskspråklig musikk, med The Kids og årets MGP-vinnere fra nord som 1980s største singler. På albumfronten solgte navn som Jahn Teigen, nykommeren Randi Hansen – og en ellevill gjeng fra Toten – album i bøtter og spann. Også en artist som Åge Aleksandersen fikk et virkelig gjennombrudd dette året.
Det var også året for kommende superstjerner. Både Michael Jackson og Bruce Springsteen fikk sine første glimt av storheter dette året, i alle fall kommersielt.
Fra bakgårdene i Storbritannia kom kjølige synther og dundrende gitarer. Def Leppard og Iron Maiden dundret i gang karrierene, mens synthpopen overtok kostymelageret til avdankede glamrockere. Det skulle imidlertid ta et par år før disse stilene satte sine preg på nordmenns lyttervaner.
Året endte for mange allerede 8. desember. John Lennon. Og Beatles og de resterende tre av Fab Four skulle få en solid oppsving i karrieren.