Bruce Frederick Joseph Springsteen var ikke riktig The Boss i 1980, men det kom seg. The River ble hans kommersielle og definitive gjennombrudd for «folk flest».
Ser vi tilbake på musikkens tilstand i 1980, var Springsteen på mange måter den riktige artisten til rett tid. Her kom man fra glitter og glamour og effekter i disocen, samt opprør og piggtråd på gatehjørnene gjennom punken. Det var enten-eller, og slett ingen som få som våget å synge og ta opp temaer om deg og meg og oss daglige strebere.
Springsteen gjorde det. Men veien frem til toppen hadde ikke vært uten hindre.
I 1973 platedebuterte Springsteen med umiddelbar legendestatus i musikkpressen. Det hjalp ikke stort, for de to raskt følgende albumene – Greetings From Asbury Park N.J. og The Wild, The Innocent & The E treet Shuffle, ble heller ignorert av publikum.
Springsteen hadde mye på hjertet, kanskje litt for mye, og de noe komplekse låtene ble nok for tunge for de store massene. Flere av låtene har imidlertid overlevd Springsteens lange karriere, og er stadig på konsertplakaten i dag.
Han dannet deretter The E Street Band, og sammen med produsent Jon Laundau spilte de inn den overdådige Born To Run, som ble Springsteens store gjennombrudd i USA. Albumet regnes som en av rockens store klassikere, og etablerte Springsteen i det amerikanske markedet. Enkelte kritikere har forsiktig påpekt at innspillingen er noe vel over-the-top, men de er stort sett i mindretall.
The E Street Band utgjorde fra 1974 og utover:
- Clarence Clemons (1942-2011) saxofon
- Danny Federici (1950-2008) tangenter
- Roy Bittan (f. 1949) tangenter
- Garry Tallent (f. 1949) bass
- Max Weinberg (f. 1951) trommer – og
- Little Steven (Steven van Zandt) (f. 1950) gitarer
Born To Run fikk også finn oppmerksomhet i Norge og ble en såkalt sleeper, et album som solgte over lang tid – uten å figurere inne på salgslistene. Det gjorde derimot oppfølgeren og den noe mer lavmælte Darkness on the Edge of Town fra 1978, som ble Springsteens første tittel inne på VGs albumliste.
Det gikk tre år mellom disse to utgivelsene, noe som ikke bare skyldes litt rot med plateselskap og kontrakter – men også Springsteens kreativitet, der han hadde låter til å fylle enda ett album – og vel så det. I 2010 ble flere av disse skrotede sporene utgitt som The Promise.
Det var også under turneen i 1978 at Springsteen virkelig ble folkets artist, der han besøkte det meste av USA og inntok de fleste store og små arenaer med storm.
Med The River forenklet Springsteen sangstrukturene, la stemmeleiet opp et par hakk – og fikk denne gang lov til å utgi låtene som et dobbeltalbum. Han fikk sin første topphit i USA med førstesinglen Hungry Heart, som ikke kom inn på vår hjemlige liste. Det gjorde derimot tittelsporet, som var den femte offisielle singlen fra albumet. Denne gikk da inn på singlelistene i juni 1981 – et halvt år etter at albumutgivelsen.
På disse sidene har vi allikevel valgt Hungry Heart, da det var denne som virkelig åpnet de store dørene for Springsteen.
Salgstallene til selve LP-en skjøt også i været på sommeren, og grunnen til det var Springsteens nesten legendariske konsert – og første Norgesbesøk – i Drammenshallen 5. mai 1981.
The River ble liggende hele 68 uker inne på VGs albumliste, men i denne perioden på starten av 80-tallet var dette en Topp 40-liste som i dag: Før 2005 var en Topp 20-liste det normale, med unntaket av disse første årene av 80-tallet.
BRUCE SPRINGSTEEN (f. 1949)
Hungry Heart
(Bruce Springsteen)
1980 Columbia
Produsert av Bruce Springsteen, Jon Landau og Steven Van Zandt
Utgitt på albumet The River
Etter dette store gjennombruddet, gikk Springsteen tilbake til studio med E Street Band. Det viste seg ikke å fungere, og han skrotet deretter innspillingene til hva som ble 1982-utgivelsen Nebraska.
Med munnspill og gitar ble låtene utgitt av Springsteen alene uten backinggruppe. Og selv om salgstallene roet seg noe – var musikkskribentene fra seg av begeistring for Springsteens evne til å formidle – uten storslått markedsføring eller vegger av lyder og gitarer bak seg.
Veggene kom i stedet på Born in the USA i 1984: Springsteens oppgjør mot det amerikanske samfunnet fra topp til bunn, men samtidig hans mest kommersielt vellykkede utgivelse. Sju singler ble store hits, der Dancing in the Dark surfet kort innom den norske singlelisten.
Born in the USA ble ikke en umiddelbar klassiker. I Norge forsvant den flere uker ut av listene, før den i 1985 suste tilbake i rampelyset – og ble omtrent værende der.
Året etter samlet Springsteen flere års konserter og live-opptredener til trippel-ugivelsen Live/1975–85.
Anført av singlen War, fikk Springsteen da sin største single i Norge siden The River.