Pink Floyd hadde levert hitsingler tidligere, i alle fall hjemme i Storbritannia. Ingen forutså derimot at bandet med 70-tallets mestselgende album, skulle få en av de største låtene inn i det nye tiåret.
Pink Floyd surfet inn i det psykedeliske miljøet i 1967 bestående av den eksentriske Syd Barret (1946-2006) sammen med Roger Waters (f. 1944) på bass – Richard Wright (1945-2008) på tangenter og Nick Mason (f. 1945) bak slagverket.
De var egentlig en videreføring av et tidligere band, Sigma 6, og ble omdøpt til The Pink Floyd Sound i 1965.
Etter klassikeren og debuten The Piper at the Gates of Dawn, kom også David Gilmour (f. 1944) med på gitarer. Bandet rakk dretter ett album til, før Barret strøk ut for å bli en legende – og ikke stor mer enn det.
Waters overtok lederrollen, og som kvartett bygget Pink Floyd seg opp en liten, men trofast fanskare i hjemlandet, før utgivelsen Atom Heart Mother i 1970 også krysset Nordsjøen og presenterte bandet for det norske publikumet.
De utviklet samtidig en sans for temabaserte utgivelser med lange, komplekse – men også iørefallende låter. Og etter noen sidesprang til blant annet filmmusikk-prosjekter, skulle resultatet ende i en av rockens største klassikere og mestselgende album gjennom alle tider: Dark Side of the Moon.
Her fantes klanger og lydkulisser som aldri var hørt tidligere på et album, og Waters stemme var lagt dypt og nesten pessimistisk over helheten. Da The Wall ble lansert på tampen av 1979, lå Dark Side ennå inne på de amerikanske albumlistene.
Også de to neste albumene, Wish You Were Here (1975) og Animals (1977) ble store suksesser, før medlemmene i 1978 valgte å arbeide noe hver for seg. The Wall ble utgitt i november 1979, og skulle nesten toppe salgstallene og suksessen fra Dark Side.
Utgivelsen var et dobbeltalbum: En rockeopera og historie rundt hovedpersonen Pink, der veggen var en metafor for muren som bygger seg opp rundt hans verden.
I kjølvannet fulgte selvfølgelig også andre tolkninger, som bokstavelig talt hadde sitt utspring i den kalde krigen: Men da The Wall ble tatt til filmen, stilnet noen av diskusjonene rundt budskapet i fortellingen.
Filmen kom for øvrig i 1982, med Bob Geldof i hovedrollen.
Another Brick in the Wall var egentlig en tredelt låt, der andredelen var singleutgivelsen som kjennes best. I mange sammenhenger spilles låten også sammen med sporet The Happiest Days of Our Lives som en slags intro.
Den ble i Norge liggende 22 uker på VGs singleliste, hvorav ti på topp. Ingen singler maktet å vippe Pink Floyd av tronen senere på året, slik at låten er og vil forbli 1980s mest populære.
Allerede under denne suksessen, trakk keyboardist Wright seg ut av bandet – selv om han fungerte som et slags assosiert medlem også videre. Imidlertid forble The Wall kanskje bandets siste store høydepunkt, og den påfølgende The Final Cut i 1983 – maktet ikke helt å gjenskape magien og storheten fra tidligere album.
Waters forlot deretter bandet, men David Gilmour valgte sammen med trommis Mason og Wright i kulissene å holde det gående.
A Momentary Lapse of Thunder fikk både ros og ris i 1987, mens mediene var mer opptatt av krangling mellom Waters og Gilmour om bandnavnet. Førstnevnte fikk også betinget suksess med egne soloalbum ved siden av Pink Floyds videre karriere, og hans oppsetning av The Wall i Berlin 1990 med et imponerende galleri av stjerner – fikk større oppmerksomhet for det katastrofele økonomiske resultatet, fremfor selve oppsetningen.
I 1994 kom Pink Floyds siste album, The Division Bell, et album som høstet både større salgstall og bedre tilbakemeldinger siden nettopp The Wall. Etter en turne med det påfølgende godt mottatte live-albumet Pulse, valgte deretter Gilmour å legge Pink Floyd på hyllen for godt – selv om de aldri formelt ble oppløst.
Siden har de kun vært samlet med en enste anledning – i 2005 – under Live 8-konserten. Etterpå har bandmedlemmene vært samlet til tid og annen, blant annet i 2012 til 2014, men aldri samtidig. Richard Wright gikk bort i 2008.
Pink Floyd er et av de viktigste navnene innen rocken, der de maktet å kombinere det unike og banebrytende, med appell. Dark Side of the Moon og The Wall står tilbake som klassikere, som har en levetid uavhengig av tid og nye impulser innen rocken.
PINK FLOYD
Another Brick in the Wall (Part 2)
(Roger Waters)
1979 Harvest
Produsert av Roger Waters, Bob Erzin og Dave Gilmour
Utgitt på albumet The Wall
