Etter stor suksess i Norge frem til We Are the Champions i 1977, hadde Queen på ingen måte forsvunnet for publikum. Og det selv om påfølgende singler ikke nådde opp nå de høysete plasseringene på VGs Topp 10.
Fra den kritikerroste, men kanskje litt vanskelige Jazz i 1978 – kom Bicycle Race. Og året etter lekte bandet med helt andre rytmer i den lekne Crazy Little Thing Called Love. Disse to låtene nådde henholdsvis nr. 7 og 8 på våre lister.
Sistnevnte var første single fra 1980-utgivelsen The Game, der begge oppfølgerne også ble hits: Save Me gikk til nummer 7, mens tittelsporet Play the Game nådde en sjetteplass. Selv på denne tiden, var det nesten uhørt å få hele tre låter inn på Topp 10 fra ett og samme album. Noe som vitnet om Queens nesten enorme popularitet i Norge på denne tiden.
Det ble allikevel single nummer fire, Another One Bites the Dust, som skulle bli den virkelige klassikeren fra dette albumet. Men da hadde nordmenn kjøpt fra seg av singleplater, og forstod ikke helt hvordan utgivelsen kunne gå helt til topps i USA.
Låten ble nominert til en Grammy, men vant ikke, og har siden kommet i en rekke forskjellige innspillinger. Også i remikser med tillatelse fra Queen selv. Det gjennomgående bass-riffet regnes ennå i dag som et av rockens mest kjente.
Deretter snublet Queen ut i et prosjekt til filmmusikk for Flash Gordon, før arbeidet startet på neste ordinære utgivelse.
Hot Space skulle først komme i butikkhyllene langt ut i 1982, men i forkant overrasket bandet igjen. Denne gangen i samarbeid med David Bowie i nok en monsterhit: Under Pressure.
QUEEN
Another One Bites the Dust
(John Deacon)
1980 EMI
Produsert av Queen og Mack
Utgitt på albumet The Game