
Aneka het selvfølgelig ikke Aneka, og hun var definitivt ikke fra Japan. Aneka het Mary Sandeman og var skotsk til fingerspissene.
Sandemann hadde vokaltrening nok, der hun i flere år hadde sunget i det tradisjonelle Scottish Fiddle Orchestra. Hun var en mezzosopran, noe som ikke var vanskelig å høre i Japanese Boy.
Litt lei av å opptre med et repertoar av kun tradisjonelle gæliske toner, fikk hun kontakt med en nylig britisk avdeling av Hansa og produsenten Neil Ross. De spilte inn Japanese Boy, som også var starten for en riktig så fin karriere for låtskriveren Bobby Heatlie. Han skulle i årene fremover få flere store hits som låtskriver for Shakin’ Stevens.
Japanese Boy ble lansert under artistnavnet Aneka, en liten vri på navnet Anika, som Mary hadde funnet i en telefonkatalog. De østlige klangene ble også gjenspeilet i både video og opptreder, der Aneka var dresset opp i mer eller mindre ekte japansk kimono.
Resultatet ble en av Storbritannias mestselgende singler i 1981, og en en låt som gjorde det skarpt i hele Europa.
Aneka valgte å beholde både kimono og artistnavn på det påfølgende albumet, men det gikk ikke så bra. Låtene var utover hitsinglen satt i et adskillig mer trygt britisk popbilde, og single nummer to – Little Lady – floppet i de fleste navn, utenom Tyskland og omegn.
Etter singlen Rose, Rose, I Love You i 1984, der Aneka for første gang siden Japanese Boy igjen var inne på østlige spor, trakk hun seg tilbake fra popmarkedet. Det hadde vært et svært lite vellykket sjakktrekk å gå bort fra «japanske» tonene etter den store hitsinglen, og mange så nå Aneka nærmest som en falsk nikkedukke for inntekstbringende produsenter.
Aneka ble da igjen Mary Sandeman og konsentrerte seg om den gæliske musikken. Fra om lag 1989 ser det ut til at hun så trakk seg fullstendig ut av også den karrieren.
Siden har hun bestemt nektet å opptre med 80-tallsrepertoaret, og det siste man hørte om Mary var at hun jobbet som deltidsguide i den skotske byen Stirling.
Japanese Boy ble for øvrig alt annet enn populær i Japan, forståelig nok. Japansk musikk har alltid hatt mer til felles med vestlige klanger, og Anekas sjarmoffensiv ble møtt med både hoderistinger om nesten raseri. Klangene i låten var da vitterlig mer kinesiske enn japansk, og slikt gikk jo ikke an. Historien sier at et landets største popidol disse årene reddet æren for japanerne ved å lage en egen versjon, visstnok hetende Chinese Boy.
Om den ble en hit hos japanerne, sier verken japansk Wiki eller andre kilder noe som helst om.
Spillinteresserte snappet kanskje opp låten fra 2002-utgaven av Grand Theft Auto: Vice City. Hvorfor den ble brukt den der, er vel et såkalt åpent spørsmål. Men Aneka skal uansett ha litt kredit på å ha forsøkt seg for noe eget. Slikt fortjener også ros.
ANEKA (f. 1954)
Japanese Boy
(Bobby Heatlie)
1981 Hansa
Produsert av Neil Ross
Utgitt på albumet Aneka



