Steinar Groven (f. 1952) fra Trondheim reiste atten år gammel ut fra Norge for å prøve lykken i London. Gjennom 70-tallet ble han kjent med «halve London», deriblant Gary Frederick Holton (1952-85).
Fra 1975 tok Groven artistnavnet Casino Steel og gjestet bandene Hollywood Brats og London SS, før han gjorde seg bemerket som medlem av The Boys, en nesten-punk gruppe som ofte ble beskrevet som Londons første new wave-band.
Han ble kjent med Gary Holton som da var i bandet Heavy Metal Kids, en nesten absurd glam rock-gruppe hvor også senere Ozzy Osborne-medlem John Sinclair var medlem.
Begge disse gruppene ble mer eller mindre oppløst rundt 1980, og da fikk Steel med seg Holton til Trondheim og Norge – der de startet et intenst og aktive fireårs samarbeid. Produsent var Bjørn Nessjø, som med duoen fikk sin første av en lang rekke store suksesser som produsent for de aller største norske navnene.
Holton og Steel klarte med Nessjø å skape et frekt, men også jordnært rockesound som de kalte for «rig rock» – en slags hyllest til oljearbeiderne som de så på som datidens cowboyer. Med en versjon av Kenny Rogers‘ 1970-hit Ruby (Don’t Take Your Love To Town) ble duoen nesten superstjerner i Norge over natten, og debutalbumet solgte i over 80 000 eksemplarer.
De ble også landets mest omtalte – på godt og ondt: For selv om London var tilbakelagt, var duoen omtrent ikke fotografert uten en drink eller sigarett mellom hendene. Det var ikke bare løgn, og Steel har selv innrømmet at det var festing og verre nesten i et kjør i de fire årene duoene samarbeidet.
En single nummer to, No Reply, gjorde det heller ikke ille, og oppfølgeren Holton/Steel Part II maktet også å toppe listene et år senere i 1982. Deretter gikk det adskillig tråere, og de to neste albumene ble bare småselgere. At Ronnie Wood fra Rolling Stones hadde tegnet omslaget på siste album, hjalp ikke stort.
Holton hadde hjemme i Storbritannia også innarbeidet seg som en aktiv skuespiller, og han medvirket i flere filmer fra 1979 og utover. Mest kjent ble han gjennom TV-serien Auf Wiedersehen, Pet, som han ikke rakk å fullføre.
Holton døde av en overdose alkohol og morfin i oktober 1985.
Da var allerede duoens samarbeid i realiteten oppløst, og Casino Steel var i full gang med sitt samarbeid med Ottar «Big Hand» Johansen og Claudia Scott. Deres fengende countryrock kom kanskje noen år både for seint og tidlig, men de fikk i det minste med seg en spellemanspris.
Prosjektet CCCP med nettopp Scott ble i 1986 ikke like vellykket. Her medvirket Carlene Carter, som først i 1993 skulle få en platekarriere på egen hånd i Norge. Den siste P-en stod for John Payne, som gjennom 90-tallet var vokalist for «mellomversjonen» av Asia, sammen med Geoff Downes fra Yes og Buggles.
Etter et par år i USA sammen med Scott, og et heller labert mottatt album sammen med henne, vendte Steel igjen tilbake til Norge. Her startet han selskapet Revolution Records, og var involvert i en slags norsk supergruppe 1st Revolution Orchestra, før han satset på egen hånd i et noe mer roligere tempo enn tidligere.
De siste to tiårene har han imidlertid blitt svært så aktiv igjen, både i spann med tidligere bandmedlemmer i The Boys og i andre konstellasjoner.
I 2010 fant han frem gamle støvete bånd og bilder fra årene med Gary Holton og ga ut en storslått samling med både reelle – og ikke fullt så reelle – innspillinger.
«Hadde Gary holdt, hadde vi vært helt glimrende i dag», uttalte Casino Steel til NRK i anledning deres jubileumsmarkering i 2010. Og Steel var selv stor nok til å bli innlemmet i Rockheim 2021.
GARY HOLTON & CASINO STEEL
Ruby (Don’t Take Your Love To Town)
(Mel Tillis)
1981 Polydor
Produsert av Bjørn Nessjø
Utgitt på albumet Gary Holton and Casino Steel
