Noe av den norske magien fra 1981 forsvant til fordel for nye impulser fra vest. London var med ett i skuddet, og en britisk nyromantisk bølge slo inn også over Norge dette året.
Kun Jahn Teigen av norskspråklige artister maktet å hevde seg blant utenlandske stornavn, mens det gikk noe bedre med de som valgte engelsk: Jon Eberson, Trond Granlund og nye norske tenåringsyndlinger i Drama sørget for noe utjevning. 1982 var også Åge Aleksandersens første virkelig store år som artist.
Listene bar preg av at trendene fra 70-tallet fullstendig stilnet. Lite var igjen av disco og punk og andre nye bølger. I Storbritannia herjet en ny generasjon av unge artister, som alle hentet inspirasjon fra det tidlige 70-tallet. Det førte til at nye navn som Human League fikk suksess side om side med store forbilder som Roxy Music og David Bowie. Det hele var en trend av synthpop, som i sin mest rendyrkede form aldri ble virkelig stor i Norge.
Større ble den såkalte new romantics-bølgen, der navn som Culture Club og Duran Duran begge skulle få sine singler også i Norge. De måtte derimot vente noe ut over 1982.
Også tungrocken startet igjen å bli populær, ti år etter sitt gjennombrudd. Nå var den hardere og mer markert enn det tidlige 70-tallet, og den fikk gangske kjapt betegnelsen heavy metal. Et navn som Iron Maiden startet å selge godt med album også her i landet.
På albumlistene var det allikevel en trend med godt «voksne» navn som dominerte. Alle de tre mest populære albumnavnene var veteraner: Roxy Music, Paul McCartney og Dionne Warwick. Dire Straits og Fleetwood Mac forsterket det forunderlig fraværet av tenåringsidoler dette året, mens Michael Jacksons Thriller kom for sent på året til å kunne markere seg.
I ettertid fremstår 1982 kommersielt som et slags mellomår. 80-tallet – slik vi kjenner det – startet kanskje i november da F. R. David slapp sin Words – og den lettfattelige kombinasjonen av synther og pop skulle deretter nesten dominerere den norske singlelisten ut tiåret.
Årets store dansefarsott – og en noe ubegripelig nummer 1 – ble derimot … Fugledansen.