Dionne Warwick – Heartbreaker

Marie Dionne Warrick ble aldri en legende i Norge, men i USA står hun fortsatt som en av tidenes mest populære kvinnelige artister.

Hun kom fra midt i det dypeste gospelmiljøet i New Jersey, der foreldre og familie hadde en sentral posisjon både foran og bak den gryende gospelbølgen på 20-tallet. Ut av klanen Warwick-Houston kom også en søster Dee Dee, som hadde en viss suksess på 70-tallet, samt Dionnes kusine Cissy Houston – som igjen var mor til Whitney.

Dionne Warwick startet som disse i gospelkor, men hennes karakteristiske og nesten klangfulle sangstemme førte henne snart til søkelyset for etablerte navn. Hun var knapt 20 år gammel da hun turnerte og spilte inn plater med The Drifters, noe som igjen gjorde sitt til at produsent- og låstkriverparet Burt Bacharach og Hal David fanget henne opp.

Gjennom 60-tallet ble hun en yndling i USA, både blant publikum og en gryende musikkpresse, der Bacharach og Dionne kombinerte kvalitet og melodier til en rekke klassikere innen pop- og soulsjangeren. Walk on By har aldri gått av moten, mens låter som Anyone Who Had a Heart (også en hit med Cilla Black) og Don’t Make Me Over regnes som popklassikere.

På slutten av 60-talllet var Warwick blant USAs mestselgende artister, med flere Grammy-priser og nominasjoner – og i overgangen til 70-årene, startet også det norske publikumet å kjøpe platene hennes. I alt var tre album innom VGs LP-liste, der I’ll Never Fall in Love Again fra 1970 ble den mestselgende.

Utover tiåret ble hun like mye en «entertainer» som artist, og platekarrieren falt nokså kraftig da hun brøt samarbeidet med Bacharac – som allikevel skulle levere enkeltlåter til Warwicks senere utgivelser. Hun ledet store show på amerikansk TV, samtidig som hun viste et glimt at gammel storhet med hiten Then Came You i samarbeid med Spinners i 1975.

I overgangen til 80-tallet fikk en fint comeback høyt på listene da hun flyttet over til selskapet Arista, og det var gjennom forbindelsene her at hun fikk kontakt med Bee Gees og Barry Gibb som produserte hele 1982-utgivelsen Heartbreaker.

Selv om Warwick gjennom hele karrieren hadde opptrådd i grenselandet mellom pop og soul, og gjerne i hva vi kan kalle voksenpop-segmentet, var dette hennes mest pop-rettede album noensinne – og hennes mest suksessfulle.

Tre år senere var hun tilbake med Friends, denne gang med vekt på ballader og midttempo pop- og soulbaserte låter. Denne ble anført av henens siste store verdensslager i That’s What Friends are For, i samarbeid med Elton JohnStevie Wonder og Gladys Knight til inntekt for AIDS-forskningen.

Hennes siste egentlige popalbum kom i 1987 med Reservations for Two som gjorde det langt dårligere, men allikevel ga henne nok en toppslager hjemme i statene med Love Power.

Fra da av tok hun det adskillig roligere, med kun sporadiske utgivelser – og det stort sett langt fra den mest kommersielle retningen.

De siste årene har hun derimot vært mer i søkelyset grunnet økonomisk rot, og i 2013 ble hun erklært personlig konkurs.

Dionne Warwick opplevde gjennom tre tiår hele 56 singler på Billboards topp 100-liste. Med det har hun bare Aretha Franklin og Madonna over seg på de amerikanske listene. Det er også 54 flere enn hva hun fikk på VGs singleliste.


DIONNE WARWICK (f. 1941)
Heartbreaker
(Barry Gibb/Robin Gibb/ Maurice Gibb)
1982 Arista
Produsert av Barry Gibb, Karl Richardson og Albhy Galuten
Utgitt på albumet Heartbreaker