Human League – Don’t You Want Me

Bandet og låten som satte standarden for mye av popmusikken resten av tiåret, var britiske The Human League og en av 1982s toppselgere: Don’t You Want Me.

For det første viste Philip Oakey og hans kompanjonger at det var mulig å kombinere synthbasert pop med kommersielle refrenger, og deretter viste de vei for noe av en britisk renessanse på amerikanske lister. Til det fikk de god hjelp av den nyfødte, men raskt voksende MTV – som i USA fylte opp et tomrom av popmusikk med nye og til dels unge britiske navn.

Human League ble dannet i 1977 på restene av gruppen Newton, der keyboardistene Adrian Wright og Martyn Ware hadde vært medlemmer. Sammen fikk de med seg Oakey på vokal, samt Ian Craig Marsh – også han på tangenter. Uten tradisjonelle instrumenter vekket de oppsikt med sine to første utgivelser, men musikken var for eksperimentell til at de fikk noen stor kommersiell suksess.

Dette forandret seg da Newton ble splittet i 1980, det Ware og Marsh fortsatte på egen hånd som ikke helt ukjente Heaven 17.

Philip Oakey (f. 1955) fikk med seg nye medlemmer, der grunnmuren helt frem til i dag ble han selv, Joanne Catherall og Susan Ann Sulley. Frem til midten av 80-tallet, var også bassisten Ian Burden og gitarist Jo Callis medlemmer.

Med et bevisst spill på både melodilinjer og det visuelle, blant annet gjennom utstrakt bruk av musikkvideoer, ble Human League i 1981 og 1982 en yndling både hos platekjøpere og presse. Don’t You Want Me var deres store gjennombrudd, til tross for at dette faktisk var den fjerde singlen som ble sluppet fra albumet Dare. De tre første hadde allerede vært store hits i Storbritannia, men med denne utgivelsen tok det hele av, der den nådde helt til topps i USA.

Human League fulgte fint opp med en rekke singler, der f.eks. Mirror Man og (Keep Feeling) Fascination (1983) solgte i bøtter og spann på begge sider av Atlanteren. Allikevel ble bandet døgnfluer i Norge, og ingen senere utgivelser etter 1982 har gjestet verken single- eller albumlistene her hjemme.

Selv om de kommersielt og kreativt vel aldri overgikk utgivelsene fra 1981, hadde bandet til en viss grad suksess helt frem til midten av 90-tallet. Human toppet f.eks. Billboard i 1986, mens Tell Me When gjorde det skarpt i hjemlandet i 1995.

Siden 1996 har de tatt det adkskillige roligere med kun noen sporadiske utgivelser, men som navn vil Human League alltid ha en solid plass for å ha «kommersialisert» synthpopen som sjanger. Navn som Pet Shop Boys og a-ha, har trolig mye å takke Human League for.

Don’t You Want Me ble den mestselgende britiske låten de to-tre første årene av 80-tallet, og den har siden blitt spilt inn på nytt og remikset flere ganger: Også av andre artister.


THE HUMAN LEAGUE
Don’t You Want Me
(Jo Callis/Phil Oakey/Philip Adrian Wright)
1981 VIRGIN
Produsert av Martin Rushent og Human League
Utgitt på albumet Dare