Shakin’ Stevens sørget for å bringe litt humør inn i et synth-tungt 1982, der Oh, Julie ble en av årets største singlesuksesser.
Stevebs var fra Wales, født som Michael Barrat i en søskenflokk på tretten. Artistnavnet tok han i 1969 da han var melkebud, gift – og tilsynelatende godt stasjonert trygt i arbeiderklassen i Cardiff.
Allerede fra fjortenårs-alderen hadde han spilt i flere grupper i det sørvestlige hjørnet av Wales, før han ble vokalist og frontfigur for Shakin’ Stevens & The Sunsets i 1969. De var et band klart influert av musikken ti år tidligere, der repertoaret stort sett bestod av gamle klassikere fra tiden før beat og Beatles veltet om hele popmusikken.
De opplevde kanskje sitt største høydepunkt allerede helt i startfasen, da de fikk være oppvarmere for Rolling Stones. Deretter ble det vel aldri noe større gjennombrudd, selv om spillejobber både i inn- og utland sørget for at bandet fortsatte å eksistere helt frem til 1977.
1977 var ikke tilfeldig for et skritt frem for Stevens karrieremessig, da kongen selv – Elvis Presley – døde. I London ble det raskt planlagt en musikal basert på Elvis’ liv og karriere, og Stevens ble raskt funnet som en av tre innehavere av rollen som kongen selv. Han kjente jo allerede flere av låtene fra utallige klubbkonserter fra The Sunsets rundturer.
Da musikalen ble en suksess og Stevens’ engasjement forlenget, ble The Sunsets lagt på is – og endelig oppløst i 1979.. Det ble også starten på et usedvanlig suksessrikt tiår for Stevens, som gjennom musikalen og påfølgende TV-opptredener, var blitt et kjent navn for britene.
Han platedebuterte som soloartist i 1980. Gjennom å veksle på versjoner av gamle klassikere ved siden av egne låter, skapte han et lydbilde som var tilpasset 80-tallet – men der musikken alltid hadde røttene i 50- og tidlig 60-tallets populærmusikk.
Hans virkelige gjennombrudd kom med albumet og låten The Ole House i 1980, som ble en stor suksess i store deler av Eurpa, samt Australia. Nordmenn våknet tradisjonen tro først til neste album, Shaky’, som ble liggende hele 45 uker på våre albumlister. Imidlertid var det først med Oh, Julie, gitt ut i januar 1982, han også fikk en stor singlehit og listetopper her til skogs.
Frem til om lag 1987 var Stevens britenes absolutte mest populære mannlige artist, med femten topp 10-hits – og tre nummer 1. I Norge var vi mer moderate med fire små slagere utover 1982, der duetten med Bonnie Tyler i Rockin’ Good Way (nr. 4) i 1984 ble hans neste største låt.
Hans siste plassering hos oss ble en enslig uke med Because I Love You i 1986, mens han for siste gang gjestet topp fem i hjemlandet i 1987: Da var låten en nyinnspilling av Emile Fords 1960-slager: What Do You Want to Make Those Eyes at Me For.
Fra 1990 tok Stevens en pause fra nye innspillinger, noe som til dels skyldes krangel om tidligere rettigheter med plateselskap. Han tok det adskillig roligere noen år, før han fra 1999 igjen har opptrådd sporadisk og surfet på en liten nostalgibølge. Et samlealbum i 2005 førte han tilbake høyt på de britiske listene.
Et nytt album i 2007 ble imidlertid noe heller labert mottatt, og Stevens har også slitt med helseproblemer og utmattelse.
Hans nummer 1-hit fra 1986, Merry Christmas Everyone, har derimot blitt en låt som de siste årene nesten årlig kryper inn på britenes låtliste hver jul – og slikt sett har Shakin’ Stevens stadig et navn som huskes.
Stevens siste album kom i 2016, mens han gamle band – The Sunsets – igjen turnerer rundt med ny vokalist.
SHAKIN’ STEVENS (f. 1948)
Oh, Julie
(Shakin’ Stevens)
1982 Epic
Produsert av Stuart Coleman
Utgitt på albumet Give Me Your Heart Tonight
