24 år etter at Norge første gang hadde trallet på Olle Adolphsons calypso, kom den tilbake – men ikke helt som i Per Asplin og Alf Prøysens listetopper fra 1959 ….
Begivenhetene i 1983 var satt i nord, i Stokmarknes for å være mer presis, der vaktmesteren Kai Kiil (f.1947) dannet Banana Airlines etter flere år i lokale band og prosjekter. Gruppen ble hatet fra første stund i musikkbransjen, og det krydde snart over at beskyldninger om både rasisme og harseling med samene som minoritetsgruppe.
Og det var jo selve poenget: Uskyldig og til tider ærlig humor som publikum over hele landet ikke lot seg støte av, i motsetning til en del av pressen.
Kiil og Banana Airlines gjorde ikke stort annet enn hva mang enn revyartist hadde gjort gjennom tidene: Gripe tak i fordommer og folkelige vitser, endevende dem litt – og deretter gjøre dem til folkelige latterkuler og refrenger. På liksom-gebrokkent norsk, ble Banana en av sommerens store, norske slagere.
Dette var i et år da det å synge på dialekt stadig ble mer vanlig, og samtidige artister som Olav Stedje og Åge Aleksandersen og flere Stavanger-grupper sørget for at norske platekjøpere stadig fikk norske låter fra alle landets kanter.
Hadsel og Stokmarknes var ikke ukjent med VGs albumliste, og med i Banana var blant annet Sverri Dal som kom fra det nylig oppløste Zoo. Et Zoo som nettopp hadde satt nordnorsk på kartet gjennom radiohits som Vent, ikkje legg på. Banana beholdt også nordnorsken, og selv om de klarte å få tilhengere over hele landet – ble spesielt de nordnordske fylkene det største markedet i årene som kom.
«En glad calypso om våren» stammet opprinnelig fra Sverige, skrevet av visesangeren Olle Adolphson. I 1959 fikk Per Asplin en av datidens største norske singlehits med en norsk innspilling, med tekst av Alf Prøysen. Kiil holdt seg derimot til Adolphsons originale svenske utgave, tilsatt noen små nordnorske «bearbeidelser», eller kanskje rettere sagt utskeielser?
Han og Bananana fulgte opp de, men aldri på singelistene: Yes We Have No Bananas og Nordmenn e’ gale ble også mye spilt i radio, der sistnevnte var fra Bananas andre album i 1984: På nye eventyr.
Kiil og bandet var smarte nok til å ikke overeksponere seg, og fra 1985 gikk det som regel flere år mellom hver utgivelse. Samtlige album frem til 1996 maktet å klatre inn på VGs albumliste, men etter Fest sikkerhetsbeltet i 2001 virket det som om publikum hadde gått litt lei. Siden da har Banana Airlines allikevel beholdt et godt grep om festivalpublikumet, og i 2013 surfet de rundt i landet som om lite hadde hendt i løpet av disse tretti årene.
Kiil ble også godt kjent gjennom TV-skjermen på hjemmebane, da han spilte seg selv i Barne-TV-serien Vaktmesteren på slutten av 80-tallet.
Med låter som Samii-rappi og Skippagurra Babylon bidro Banana Airlines til både hoderisting og flaskeknusing, og har gjennom de siste tiårene satt et solid grep på utallige (nord-)norske ute- og innefester.
BANANA AIRLINES
En glad calypso om våren
(Olle Adolphson/Kai Kiil)
1983 Desperado
Produsert av Jan Paulsen
Utgitt på albumet På vingene
