Trygt inne i popland nådde David Bowie sitt kommersielle høydepunkt i Norge med både album og låt Let’s Dance.
I Noreg hadde ikke Bowie akkurat vært kjent for å levere hitsingler, men etter Under Pressure (med Queen) i 1981 og ikke minst temaet til Cat People året etter – viste Bowie at han slett ikke var fremmed for å eksperimentere også med det mer kommersielle uttrykket.
Cat People hadde vært et produkt av discoens grandonkel Giorgio Moroder – mens på Let’s Dance førte Bowie samarbeidet over til en annen av discoæraens mest kreative bakmenn: Nile Rodgers. Samarbeidet førte til et oppdatert lydbilde, med Rodgers produksjon nokså fremtredende til Bowies tekster og melodier. Bowie selv bidro kun med vokalen til innspillingen, og spilte selv ingen instrumenter.
I Norge toppet både single og album, der begge ble blant årets aller største suksesser. Også internasjonalt står Let’s Dance tilbake som Bowies kommersielle storselger, og i sin tid ble utgivelsen riktig så godt mottatt også blant pressen.
China Girl ble en fin oppfølgersingle og svippet innom Norges singeliste i juni. Tredjesingle Modern Love fikk også en del radiospilling, men da hadde nok nordmenn flest kjøpt fra seg Bowie i denne omgang.
På sin første turnè siden 1978 svippet Bowie denne gangen utenom Norge – og hans opptreden i Göteborg fikk adskillig spalteplass i landets største aviser.
Bowie var raskt ute med et nytt album, men verken låten Blue Jean (nr.3) eller albumet Tonight maktet på noen som helst måte å videreføre suksessen fra 1983. Utgivelsen fikk mildt sagt variable tilbakemeldinger da det kom ut høsten 1984.
Bowie har siden sagt at Let’s Dance kreativt førte han hun ut på «ville veier» ut tiåret, og Tonight var et labert forsøk på å surfe videre på popformatet. Det skulle imidlertid bli mye verre, da 1987-utgivelsen Never Let Me Down ble både kommersielt og kvalitetsmessig en dundrende fiasko.
Hans største suksesser senere dette tiåret, var faktisk begge duetter med henholdsvis Pat Metheny og Mick Jagger.
Etter å ha lekt seg noen år med «band» og Tin Machine, fant han igjen frem elektroniske lydbilder på 90-tallet. Det resulterte blant annet i album Black Tie White Noise fra 1993, som ble anført av låten Jump They Say. Begge gjorde det hele greit både kunstnerisk og kommersielt, og her samarbeidet Bowie igjen med Nile Rodgers.
Selv om mye av dette tiåret gikk med til mer eksperimentelle innspillinger, ble Earthling i 1997 en ny triumf, men de norske platekjøperne syntes nå det kanskje ble litt for mange musikalske krumspring fra Bowies side. Han forble imidlertid stor på scenen, og opptrådde blant annet ved Norwegian Wood i 2004.
Samme år fikk han problemer med hjertet og trakk seg så og si tilbake, med bare sporadiske opptredener det kommende året. Albumet The Next Day kom deretter som en overraskelse på de fleste i 2013 og fikk gode kritikker, før Blackstar fikk enda bedre mottakelse tre år senere.
Kun to dager etter lanseringen døde Bowie av kreft, og det raskt klart at utgivelsen var hans bevisste svanesang og avskjedsgave. Albumet var medprodusert av legenden Tony Visconti, og inneholdt en vid blanding av sjangre og temaer.
David Bowie var nok større utenfor Norges grenser enn innenfor, men hans banebrytende utgivelser gjorde ham viktig også for det norske musikkmiljøet. Hans stadig krumspring, både visuelt og sjangermessig, gjorde ham til en yndet kameleon som med hell sprengte båser – og bygget nye. Like til det siste.
DAVID BOWIE (1947-2016)
Let’s Dance
(David Bowie)
1983 EMI
Produsert av Nile Rodgers
Utgitt på albumet Let’s Dance
