Irene Caras karriere hadde skutt i været med rollen som Coco I Fame 1980. Tittelsporet til Flashdance ble en enda større suksses, men Cara spilte denne gangen ikke i selve filmen.
Cara var først og fremst en sceneartist, og etter Fame vekslet hun dels mellom TV og lerrettet. En soloutgivelse i 1981 ble vel ikke den helt store suksessen.
1983 ble hennes største år som popartist, der What a Feeling var spesialskrevet til filmen av discokongen Giorgio Moroder i samarbeid med Irene Cara selv og briten Keith Forsey. Sistnevnte hadde hjulpet både Moroder og Donna Summer blant annet på hennes Hot Stuff i 1979, og han var også svært delaktig i Boney M.s album mot slutten av discobølgen.
Flashdance var den første i en rekke av lignende musikalske dramafilmer som nesten skulle komme årlig utover 80-tallet. Den ble fulgt av Beat Street året etter og kulminerte vel i 1987 med Dirty Dancing. Den startet en lang karriere for hovedrolleinnehaver Jennifer Beals, og var produsert av Jerry Bruckheimer – som en av hans største store suksesser.
Filmen ble først bare en måtelig hit, men godt hjulpet av Cara og What a Feeling – skjøt den etter hvert oppover filmlistene og ble en riktig så fin suksess. Selve låten ble en årets største singler i USA og vant både en Academy Award og Golden Globe for årets beste filmlåt.
I Norge fikk låten en forunderlig tur på VGs singleliste, da den lenge lå og krøp i bunnen av listen. Først etter tretten uker gikk den til topps, og da den forlot topplassen fire uker senere – var det ikke lenge før den falt helt ut. Den var imidlertid dette årets single som lå lengst inne på Topp 10 med sin tjue uker.
Irene Cara maktet en liten hitsingle til, med Why Me? på tampen av året, og også hennes andre soloalbum – What a Feelin’ – lå noen uker på de norske listene i overgangen 1983/84. Da var nok Flashdance-feberen litt over, etter at også soundtracket til filmen hadde toppet albumlisten i løpet av året.
I USA, men ikke i Norge, fikk Cara nok en stor hit med Breakdance i 1984, men etter det forsvant hun fra pophimmelen og konsentrerte seg mer om skuespiller-karrieren, fremfor popinnspillinger. Hun har hele tiden vært aktiv både på scene, på fiilm og på TV-lerretet – men sangkarrieren kom siden aldri helt tilbake på sporet. Hennes eneste senere utgivelse, albumet Carasmatic i 1987, ble en gedigen fiasko.
Frem til midten av 90-talllet medvirket hun derimot som studiovokalist til et såpass kjent navn som Lou Reed.
What a Feelin’ ble i 2001 nok en stor hit i de tyskspråklige landene, denne gang i en nokså eurodance-lignende sak med DJ Bobo hvorr Cara la på ny vokal og deltok i musikkvideoen.
De siste årene har Cara samarbeidet med gruppen Hot Caramel, som også har rukket å utgi et album.
For produsent og låtskriver Giorgio Moroder, var dette med å levere filmlåter langt fra over. I 1982 hadde han samarbeidet han med David Bowie på Cat People, og i 1984 skulle han skrive og produsere en liten landeplage om en viss uendelig historie.
IRENE CARA (f. 1962)
Flashdance…What A Feeling
(Giorgio Moroder/Irene Cara/Keith Forsey)
1983 Casablanca
Produsert av Giorgio Moroder
Utgitt på soundtracket Flashdance og senere Caras album What a Feelin’
