Med sine seks uker på topp i USA, er Say Say Say blant både Michael Jackson og Paul McCartneys mest suksessfulle singler – inkludert både Jacksons egne singler og Beatles.
Kun to Beatles-låter har overlevd lengre på toppen av Billboard, I Want to Hold Your Hand og Hey Jude. For Jacksons del, har ingen av hans andre hitsingler overgått denne duetten fra McCartneys 1983-album, Pipes of Peace.
I Norge er situasjonen litt annerledes, da Say Say Say toppet fem uker i november dette året. Flere andre låter fra begge karene har holdt toppen av pallen lengre enn det. Singlen er imidlertid Maccas siste virkelige store hitlåt her til lands, selv om han også senere har svippet innom de øvre delene av listene med My Brave Face (nr 4, 1989), Hope of Deliverance (nr 4, 1993) og Young Boy (19, 2007).
Dette var den tredje av tre suksessrike duetter fra McCartneys side på to år. Også en fjerde, The Man – også denne med Jackson – var inkludert på Pipes of Peace, men denne ble ikke utgitt som single.
Musikkvideoen til Say Say Say – som kom før Jacksons minifilm Thriller – blir ansett som en av 80-tallets viktigste, da den introduserte både historie og tale i tillegg til musikken.
Samarbeidet med Michael Jackson førte for øvrig med seg en så fengende fascinasjon for Beatles-katalogen, at M.J. likesågreit kjøpte opp hele katalogen. Frem til 1995 hadde Jackson så og si enerett over det meste av McCartneys tidligere utgivelser, men fra da av har McCartney fått adskillig bedre kontroll over rettighetene. Beatles-katalogen, og hele McCartneys produksjon, er i dag lett tilgjengelig på for eksempel tjenester som Spotify. Men det var først etter 2016 at låtene ble frigitt på strømmetjenestene.
De to duettene i 1983 ble spilt inn i samme periode som McCartneys 1982-suksess Tug of War, noe kritikerne ikke var helt begeistret for. Mange påpekte at utenom Say Say Say og tittelsporet, bar flere låter preg på å være «overvintret» fra det godtselgende 1982-albumet. Pipes of Peace ble imidlertid en stor suksess, og toppet som andre album på rad fra McCartneys VGs albumliste.
En liten nedgang i salgstallene var det imidlertid, noe som kanskje skyldes at McCartney-paret unnlot den helt store promoteringen. De var nemlig opptatt med å spille inn filmen Give Me Regards to Broadway, som i 1984 vel ikke akkurat fikk en strålende mottakelse. Låten No More Lonely Nights ble imidlertid nok en hit for McCartney, og selv om den aldri svippet innom vår singleliste – fikk den massiv radiospilling.
McCartney valgte deretter å samarbeide med andre krefter. George Martin ble byttet ut med Hugh Padgham, noe som resulterte i en av hans labreste album i Press to Play i 1986. Deretter stod Elvis Costello på dørstokken, og med Flowers in the Dirt i 1989 var han tilbake i god form. Albumet ble meget godt mottatt av både presse og platekjøpere. Allerede nevnte My Brave Face gjorde riktig så bra, spesielt på de britiske listene, og This One fikk adskillige minutter på norske radiostasjoner.
Samtidig ga hun ut et eget album beregnet kun for det russiske markedet, og etter tiåret startet han også å konsentrere seg om flere orkesterverk. I den forbindelse avslørte han at ikke var notedyktig.
Off the Ground i 1993 ble vel McCartneys siste virkelig storselgende utgivelse, og det var også hans siste på fire år: Frem til 1997 samarbeidet han med George Martin og Jeff Lynne om den berømte Beatles-antologien.
I 1998 døde Linda McCartney, men Macca fortsatte trofast med nye utgivelser omtrent hvert andre år. Hans siste album, McCartney III, fikk til dels strålende mottakelse, og viste kanskje at de gamle tross alt allikevel var eldst..
Med sine 22 hitsingler er Paul McCartney blant Norges ti mest populære singlenavn gjennom tidene, og han slår Jackson på den listen med en eneste låt. For Jackson var Say Say Say bare av hele sju singlehits bare i 1983: De seks andre kom fra Thriller.
PAUL McCARTNEY & MICHAEL JACKSON
Say Say Say
(Paul McCartney/Michael Jackson)
1983 Parlaphone
Produsert av George Martin
Utgitt på albumet Pipes of Peace
