Police – Every Breath You Take

The Police gjorde kanskje hva mange navn kunne ha lært av: De avsluttet karrieren da den var på sitt aller største.

Trioen gikk etter suksessen i 1983 og en lang påfølgende turne, hvert til sitt i 1986, og siden har de kun vært samlet i anledning 30-års jubileet i 2007.

Police ble dannet i 1977 og vekket raskt oppmerksomhet med sin finurlige blanding av pop, rock og reggae. De ble et ledende navn innen britisk «new wave», selv om det gikk et par år før de fikk det store gjennombruddet.

Sting og Stewart Copeland frontet bandet helt fra starten, mens Andy Summers først tok gitarstrengene etter noen måneder.  Sting og Copeland kom fra to nedlagte band, Curved Air og Last Exit, mens den ti år eldre Summers hadde fartstid helt tilbake til 60-tallet. Blant mye annet hadde han i en kort periode da vært medlem av The Animals.

Foruten å skape spennende innspillinger, fremstod også Sting som en usedvanlig dyktig og karismatisk scenefigur.

I 1978 skapte de bruduljer i BBC med lanseringen av låten Roxanne. Den ble nektet listet grunnet tekstreferansene til prostitusjon, og kom dermed aldri inn på noen som helst lister. Oppfølgeren Can’t Stand Losing You ble en noe større hit der den klatret til en 42. plass på britenes singleliste, men ingenting tydet på noe større gjennombrudd for Police denne høsten.

Det ble amerikanerne som sørget for at Police i løpet av 1979 ble et hett navn. Roxanne ble der en stor single våren dette året, og snart fulgte britene etter med nyutgivelser av både denne og Can’t Stand Losing You. Sistnevnte gikk omsider helt opp til en andreplass på sensommeren. Noen uker senere fikk de så sin første nummer en med Message in a Bottle, etterfulgt av Walking On the Moon vinterstider.

Norge våknet også da andrealbumet Reggatta de Blanc så vidt surfet innom VGs albumliste på tampen av året. Det ble allikevel oppfølgeralbumet, Zenyatta Mondatta, som ble trioens gjennombrudd her – frontet av låten Don’t Stand So Close To Me som maktet tre uker på singlelistene på tampen av 1980.

I 1981 fikk så Police sin første av store hits også her i Norge, da Every Little Thing She Does is Magic klatret til nummer fem, og albumet Ghost in the Machine ble liggende 14 uker på albumlisten.

Selv om Police aldri fikk noe superstjernestatus her i landet, var de nå vel etablerte som kanskje det mest prissatte britiske bandet på starten av tiåren. De hadde en enorm posisjon både hjemme på de britiske øyene, og ikke minst i USA.

Med Every Breath You Take kom de nærmere den rene popsjangeren enn noen gang tidligere, og denne ble deres femte nummer 1 i Storbritannia – og femte topp 10 og eneste listetopper i USA, der den toppet i hele ni uker og visstnok ble blant tiårets mest solgte singler.

Låten har fått et usedvanlig godt ettermæle, og den regnes i dag som Police’ høydepunkt – samt at den mottak en haug med priser i etterkant.

Albumet Synchronicity ble selvfølgelig også en storselger, og neste single Wrapped Around Your Finger (nr.9) ble også en stor hitlåt for trioen.

Etter en stor anlagt turnè, tok trioen en kort pause i 1985 hvor blant annet Sting ga ut sitt godt mottatte førstealbum. 1986 ble derimot ikke som planlagt for bandet, der blant annet en ulykke hindret Copeland i å spille inn flere låter. En kort tur i studio endte stort sett i ingenting, og i stedet kom det en nyinnpslling av Can’t Stand Losing You som single etterfulgt av et samlealbum. Ingen av disse to utgivelsene satte norske platekjøpere noe stor pris på, og på tampen av året var The Police historie.

Sting – Gordon Summer (f. 1951) – fortsatte en lang og godt mottatt solokarriere, der han like ut 90-tallet forble en kritikerfavoritt med godtselgene albumutgivelse – også i Norge. Fra å være en musiker og skuespiller, ble han en stund ble omtrent like mye kjent som talsmann for Amnesty og kampen mot regnskogen, noe som kanskje førte til et snev av overeksponering til tider. Karrieren falt noe av etter tusenårsskiftet, men Sting har allikevel beholdt en usedvanlig høy posisjon i musikkpressen. Hans 80-talls album regnes ofte som små klassikere, der han stadig våget å krysse sjangre og finne sine egne løsninger. Han seneste album – og hans første på ett tiår – ble The Last Ship i 2013, som imidlertid bare ble måtelig mottatt i likhet med påfølgende album like til i dag.

Stewart (Armstrong) Copeland (f. 1952) har siden konsentrert seg om filmmusikk, samt scenemusikk som opera og orkester. Til dette har han mottatt flere priser og har vært kontinuerlig aktiv like til i dag. På 90-tallet ble han til tider forvekslet med sin eldre bror, Miles, som derimot var Police’ manager gjennom hele karrieren – samt grunnlegger av plateselskapene IRS og Ark 21.

Andy Summers  (f. 1942) har kanskje holdt den laveste profilen i ettertid, selv om han har utgitt flere soloalbum og vært aktiv som gjestemusiker for en rekke artister. Han har til tider vekslet mellom en karriere i musikkbransjen og fotografi, og i mars 2014 debuterte han med et nytt band – Circa Zero, som fikk størst oppmerksomhet i Japan. Summers blir ofte trukket frem som en undervurdert gitarist i musikkindustrien, men han fikk større anerkjennelse gjennom flere kåringer på starten av tiåret – samt Police’ inkludering i Rock & Roll Hall of Fame i 2003.

Gjenforeningsturneen til The Police i 2007 og 2008 viste at musikken de skapte hadde et tidløst preg over seg, da ingen andre navn i rocken tjente inn flere kroner enn trioen i denne perioden.  Every Breath You Take står kanskje tillbake som en av de kanskje mer gjennomførte popballadene fra 80-årene, og er og vil forbli trioens mest kjente innspilling.


THE POLICE
Every Breathe You Take
(Sting)
1983 A&M
Produsert av The Police og Hugh Padgham
Utgitt på albumet Syncronicity