Toto – Rosanna

Toto hadde hatt stor suksess i Norge med sine to første album, Toto og Hydra, på slutten av 70-tallet. Deres tredje Turn Back solgte betydelig lavere, og heller ikke 1982s IV så ut til å bli den store suksessen. Men så kom Rosanna …

Toto ble dannet i 1977, etter tradisjonen av en rekke studiomusikere – noe som bare er en delvis sannhet. Med unntak av vokalist Bobby Kimball og bassist David Hungate, var nemlig verken Porcaro-brødrene, David Paich eller Steve Lukather knapt ferdig med tenårene.

Brødrene Steve og Jeff Porcaro hadde i likhet med David Paich vokst opp i et hjem godt gjennomsyret av musikk til alle døgnets tider. Fedrene var Joseph Porcaro og Marty Paich, som begge hadde sine egne karrierer først og fremst som studiomusikere og arrangører for en rekke kjente navn spesielt på 50- og 60-tallet. Sønnene fikk tonene inn fra fireårsalderen, og fikk siden både private leksjoner og annen musikkdannelse gjennom hele oppveksten.

David Paich og Jeff Porcaro hadde mest erfaring da Toto i 1977 ble dannet i studietiden, og denne erfaringen viste de seg å utnytte på debuten Toto i 1978: Et album som ikke ble så veldig godt mottatt i pressen, men ble en storselger anført av singlen Hold the Line. Kritikken gikk mye på at musikken var pregløs, verken rock eller pop, fugl eller fisk, en frase som omtrent har fulgt bandet helt til våre dager.

Utgivelsen ble allikevel viktig for en gryende interesse for såkalt amerikansk vestkystrock, en stilretning som bare skulle vokse i populartiet gjennom 80-årene.

Problemet for Toto på de påfølgende albumene, og spesielt Turn Back i 1980, var at de savnet en Hold the Line – en hitlåt. På Turn Back nærmet bandet seg en mer gitarorientert retning, som verken falt i god jord hos verken platekjøperne eller allerede skeptiske musikkskribenter. På IV gikk derfor bandet tilbake til soundet fra de to første albumet, og videreutviklet dette. Med sterkere låtmateriell enn fra de tre forrige forsøkene, ble albumet Totos største suksess både før og etter – og en av 80-tallets bestselgende amerikanske utgivelser.

Rosanna var første single ut i april 1982, men den kom da ikke inn på vår singleliste til tross for fin suksess både i USA og Storbritannia. Også albumet IV forsvant nokså raskt ut av VGs albumliste, og først på tampen av året startet salgstallene å stige for begge. Dette skyldes trolig en konsert i Drammenshallen, der besøk fra fra store band nesten selvfølgelig fikk store overskrifter i avisene.

Rosanna suste etter hvert opp på en andreplass på salgslistene, mens IV skulle få en fin flyt utover vårparten der kun F. R. David holdt albumet fra topp-plassen i flere uker.

Totos virkelig store klassiker kom ut nettopp i denne perioden, Africa, en låt som toppet i USA men som aldri kom inn på våre lister.

Bestningen startet deretter å variere noe, der Kimball ble sparket – og mikrofonen stadig skiftende mellom flere vokalister det neste tiåret. Hungate ble etter IV erstattet av nok en Porcaro-bror, Mike, slik at Toto fra 1982 var ved følgende faste medlemmer:

  • Steve Lukather (f.1957)  – gitar, vokal
  • David Paich (f.1954)  – keyboards
  • Steve Porcaro (f.1957)  – keyboards
  • Mike Porcaro (1955-2015)  – bass
  • Jeff Porcaro (1954-92) – trommer

Joseph Williams var vokalist 1986 til 1988, og han sang dermed på bandets største suksess siden: Stop Loving You fra albumet The Seventh One i 1988.

Etter dette stanset den store internasjonale suksessen for bandet, men de forble anerkjente musikere og til tider kunne man knapt kjøpe et amerikansk-produsert album uten et Toto-medlem i kulissene.

Jeff Porcaro døde etter et allergisjokk i 1992, og ikke etter bruk av narkotika som stående på Wikipedia. Her tar oppslagsverket feil. Da overtok Simon Phillips trommene, mens bandet fra samme år valgte å avstå fra å hyre inn en egen hovedvokalist. Steve Lukather tok den jobben alene, og på de neste utgivelsene – Kingdom of Desire og Tambu – var Toto en kvartett.

Mindfields i 1998, med Kimball tilbake bak mikrofonen, ble nærmest slaktet: Ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det gjorde også Through the Looking Glass to år senere, som bare bestod av coverlåter.

På Falling in Between i 2006 var derimot det meste snudd på hodet. Her fikk de hjelp av tidligere medlemmer som Joseph Williams og Steve Porcaro (som hadde sluttet i 1988), samt blåserekken fra Chicago. Resultatet var høye terningkast og blant de beste tilbakemeldingen på noe Toto-album, men salgstallene uteble – også i Norge som hadde vært riktig så trofaste mot bandet gjennom hele karrieren.

I 2008 var det egentlig slutt, først og fremst grunnet Lukathers avgang – samt en muskelsykdom som begrenset Mike Porcaros engasjement i bandet. De har derimot siden 2010 opptrådd nokså ofte, og i alle fall de første årene var dette nettopp for å finansiere hjelp til Porcaros utgifter.

Porcaro måtte gi tapt i 2015, samme år kom Totos siste album – XIV – en utgivelse som denne gangen ble godt mottatt i begge leiere.

Toto består i dag av Lukather, Paich, Joseph Williams tilbake på vokal og en rekke mer eller mindre gjestemusikere. Bandet sier selv de er ferdig som studiogruppe, men turnerer stadig – så lenge helsen holder.

Som band har ofte Toto blitt sett på som et prosjekt for (litt for) flinke musikere, som ikke helt har klart å skape sitt eget uttrykk spesielt på albumutgivelsene. Som live-band har de høstet større ros, og selv i USA – der platekarrieren har vært stein død siden 80-tallet – høster de solide publikumstall på konserter og turnèer også i dag.


TOTO
Rosanna
(David Paich)
1982 CBS
Produsert av Toto
Utgitt på albumet IV