En gjennomsnitts amerikaner ville antagelig steilet nokså godt over Bette Midlers bedrøvelige popularitet i Norge, og det er i så fall fullt forståelig. Hjemme i USA er hun nemlig nærmest et ikon, og et av landets mest kjente ansikter i nær sagt alle deler av underholdningsbransjen.
Typisk nok er 1983-utgivelsen No Frills og Rolling Stones-coveren Beast of Burden nærmest ukjent i statene, men i Skandinavia og i mange land på kontinentet – er den på siden av The Rose hennes største suksess. Låten var en Rolling Stones-låt fra 1978-albumet Some Girls, og også utgitt uten noen veldig stor suksess som single det året. Mick Jagger medvirker for øvrig også i musikkvideoen.
Bette Midler, som faktisk heter Bette Midler, var fra Honolulu av jødisk opprinnelse, men hun flyttet til New York som attenåring. Da hadde hun allerede underholdt på lokale (og noe lugubre) klubber på Hawaii i flere år, og erfaringen trakk hun med seg til tidlige klubber for homofile i metropolen på den helt andre siden av statene.
Erfaringen og opptredene ga henne for alltid et stor pluss i margen blant de skjeive miljøene, noe hun har beholdt like til dags dato.
På starten av 70-tallet tok karrieren for alvor av, da hun utviklet sitt alter-ego fra scenekanten: The Divine Miss M – som også ble tittelen på hennes debutalbum. Samtidig debuterte hun på de store scenene, blant i en oppsetning av The Whos rockeopera Tommy. Med en salig blanding av humor, talent og en solid stemme, ble hun raskt umåtelig populær i USA – og albumene solgte i millioner utover tiåret.
Bette Midler var aldri redd for å dumme seg ut, eller å spille nettopp på dette. Selvironien var aldri langt unna, og det gjorde henne adskillig mer folkekjær enn mange andre samtidige underholdningsartister. Bette var Bette uansett, om det så var fra scenekanten eller via TV-skjermen.
I Europa var hun stort ukjent før hun gjorde sin egentlig debut også på lerretet i portrettet av Janis Joplin i The Rose i 1979. Tittellåten har med tidene blitt en evergreen, spilt inn av et utalls artister – men det var Bettes versjon som introduserte låten og gjorde den populær. Den hadde trolig blitt Oscar-belønnet for beste originallåt, hadde det ikke vært for at Oscar-reglene motsa at tidligere melodier kunne bli nominert innen kategorien. Balladen hadde nemlig blitt skrevet et år tidligere, men slett ikke innspilt.
I så fall ville Bette Midler vært unik, da en Oscar er den eneste av de store amerikanske prisene som mangler på peishyllen. Gjennom årene har hun mottatt priser i samtlige av de store amerikanske prisutdelingene: Tony, Grammy, Emmy og Oscar (samt Golden Globe): Hvilket sier mest av alt om diversiteten i karrieren hennes.
I Norge fikk hun aldri hun aldri noen hits verken før eller etter Beast of Burden i 1984, selv om filmmusikken til The Rose hadde solgt «greit nok» noen år tidligere. Noen veldig få nordmenn må imidlertid ha oppfattet noe av karrieren hennes, for samlealbumet Jackpot overlevde en hel uke på VGs albumliste i 2012 – med en 36. plass som eneste og beste plassering.
Bette Midler har tviholdt på sin delte karriere mellom skjerm, film, scene og musikk helt siden starten av karrieren. Derfor er albumutgivelsene også rimelig sporadiske. Hennes kanskje største suksess etter 1983, også i deler av Europa, kom vel i 1990 da hun utga albumet Some People’s Lives. Herfra kom blant annet balladen From a Distance, som fikk godt med radiospilling også i Norge.
Siden da har hun stort sett holdt seg borte fra pop- og rockinnspillinger, bortsett fra utgivelsen Bette i 2001 som langt fra ble samme suksess som albumene fra tiårene tidligere.
Hun har siden reist USA rundt med sitt eget sceneshow, samt hatt et tre års engasjement i ikke ukjente Caesars Palace i Las Vegas. Karrieren er på ingen måte roet ned, og det siste tiåret har Midler vekslet mellom Broadway-oppsettinger, filmer og TV-show. Og en sesong som dommer i The Voice.
Bette Midler er blant disse store amerikanske navnene, som vel aldri har fått sitt store gjennombrudd i Europa. Tilbake står Beast of Burden som hennes største single, og denne 1978-låten fra Rolling Stones var i alle fall på 80-tallet omtrent mer kjent i Bettes versjon fremfor originalinnspillingen.
BETTE MIDLER (f. 1945)
Beast of Burden
(Mick Jagger/Keith Richards)
1983 Atlantic
Produsert av Chuck Plotkin
Utgitt på albumet No Frills
