Det var i 1984 Bruce Springsteen virkelig ble «The Boss», med et av rockens mest gjennomførte og suksessrike albumutgivelser. Låten som ledet an, var selvfølgelig Dancing in the Dark.
Springsteen hadde etter The River gitt ut den alt annet enn optimistiske Nebraska. Med bare ham selv, gitar og munnspill, innspilt hjemme i kjøkkenkroken som en samling demoer. Stilen var mer folk og country enn den produserte klangen fra The River, og hadde selvfølgelig ingen sjans til å nå ut til det samme store publikumet. I Norge solgte albumet allikevel ikke så aller verst.
Da Dancing in the Dark og Born in the USA ble utgitt i juni 1984, var disse forgjengerens rake motsetning. Her var krydderet og stilen fra The River tilbake, og ikke bare det. Uttrykket var bevisst kommersialisert og rettet mot radioene. Springsteens store bragd var at det ikke gikk ut over verken kvalitet eller historier.
I tillegg gled både låter, cover – og Springsteen – rett inn i den gryende optimismen blant amerikanerne, flagget av Reagan-perioden og en pågående valgkamp. Selve albumcoveret har forblitt et av historiens mest ikoniske, med det amerikanske flagget og capsen i jeanslommen.
Dancing in the Dark ble ingen – på listene – en stor singlehit i Norge. Men duverden som den ble spilt på nærradioene. Albumet gikk derimot rett til topps – og ble liggende der i snaue to måneder. Og man ble heller ikke kvitt det før langt utpå senhøsten. Ironisk nok akkurat da tittelsporet ble utgitt som egen single.
Springsteen la deretter ut på en verdensomfattende turné med 156 konserter spredt over halvannet år. Han ankom aldri Norge, men de to konsertene i Gøteborg fikk så stor dekning i norske medier – at de like gjerne kunne vært avholdt på hjemmebane. Konsertene 8. og 9. juni 1985 ble sett av 252 000 elleville tilhengere, deriblant en hel bråte av nordmenn.
Så stor var dekningen, at Born in the USA plutselig stormet tilbake på listene – og ble der liggende i en ny runde på godt over 20 uker.
Da turnéen ble avsluttet, samlet Springsteen likeså godt store deler av materiellet til et «dobbelt» dobbelt-album på fire LP-er. Og en konsertlåt, War, som lå lenge på VGs singleliste på tampen av 1986.
Deretter gikk Springsteen tilbake i studio, kom med sin høyst personlige Tunnel of Love -og en ny fin singlelåt i Brilliant Disguise. Men da uten sine trofaste rockevenner i The E Street Band.
Dancing in the Dark var på flere måter en riktig låt på riktig tid. Den kom i et år uten så mange andre konkurrenter innen «ren rock», og den kom før jappebølgen og nye trender for alvor startet å sette sine preg. Ikke bare på listene, men på underholdningskulturen generelt.
Og så ble den vel så og si gjennombruddet for Courtney Cox – jenta som danset med Springsteen i musikkvideoen til låten. Siden gjorde Springsteen nettopp dette til et av de mest ikoniske øyeblikkene på konsertene – å hente opp ei mer eller mindre tilfeldig valgt jente til å danse til Dancing in the Dark.
Born in the USA fostret ikke mindre enn sju hitlåter i USA. Det var på denne tiden rekord, og kun Michael Jackson hadde bare noen måneder tidligere klart å oppnå det samme.
Utgivelsen forblir blant Springsteens absolutte høydepunkt i karrieren, både kunstnerisk og kommersielt.
BRUCE SPRINGSTEEN (f. 1949)
Dancing in the Dark
(Bruce Springsteen)
1984 CBS
Produsert av Jon Landau, Chuck Plotkin, Bruce Springsteen og Steven Van Zandt
Utgitt på albumet Born in the USA
