En forunderlig musikkvideo med Hitler som rapper, var kanskje grunnen til at parodiens mester Mel Brooks fikk en stor hit i Europa på vårparten 1984.
«Låten» var inkludert på albumet fra filmen med samme navn, men den var ikke å høre på filmlerretet. Ikke ble den en hit i USA heller, der Brooks på album var og er mest kjent for 1961-utgivelsen 2000 Years with Carl Reiner and Mel Brooks. En klassiker blant amerikanske humorplater, uten musikk, og som fikk flere oppfølgere.
Året etter kom selvfølgelig 2000 and One Years with Carl Reiner and Mel Brooks, og det var helt naturlig at duoen var tilbake like før tusenårsskiftet med The 2000 Year Old Man in the Year 2000(!)
Brooks var fra Brooklyn og hadde jødisk blod godt i årene, noe han ofte trakk veksel på i rollene på lerretet. Han ble døpt Melvin James Kaminsky, og startet karrieren som pianist og trommis på småklubber i etterkrigsårene. Utover 50-tallet pennet han flere og flere små sketsjer og etter hvert større stykker, og fra om lag 1960 startet han en TV-karriere som gjorde ham til et godt kjent ansikt for amerikanske TV-seere. Filmkarrieren startet forsiktig på slutten av tiåret.
Brooks kunne endevende det meste av kjente rollefigurer, og spesielt fra 70-tallet og ut i 90-årene kom en rekke parodiske filmer som fikk publikum til å strømme til kinosalene. Young Frankenstein (1973), History of the World, Part I (1981) og Robin Hood: Men in Tights (1993) er bare tre av filmene som ble store suksesser, og førstnevnte regnes i dag som en filmklassiker.
To Be or Not to Be fra 1983 regnes neppe blant de mer minneverdige Mel Brooks-filmene, og den gjorde det i sin tid bedre i Europa enn i USA. Låten står tilbake som Mel Brooks’ enslige hitsingle i de fleste land – om ikke samtlige. At singlen gikk helt til topps i Norge, skyldes blant annet at den kom i en nokså stille periode av året – fritt for de fleste av de største låtene av året.
Stadig vekslende mellom skjerm og lerret har Mel Brooks inkassert alle de fire store amerikanske prisene, Emmy, Grammy, Oscar og Tony. Han tok i flere filmer kontroll over det meste av produksjonen, og det resulterte blant annet i at han selv stod for i alle fall deler av filmmusikken i disse.
Fra midten av 90-årene har det blitt stillere på filmfronten, da Brooks har konsentrert seg om å «overføre» et par av filmene til musikaler på Broadway. The Producers ble en stor suksess som ga ham nevnte Tony-pris, mens musikalversjonen av Young Frankenstein gjorde det nesten like bra fra scenekanten med 500 show og en to års sammenhengende rundgang.
Det siste tiåret har han naturlig nok tatt det adskillig roligere, alderen tatt i betraktning. 95 år gammel kom han allikevel med en frisk biografi: All About Me.
MEL BROOKS (f. 1926)
To Be or Not To Be (The Hitler Rap)
(Mel Brooks/Pete Wingfield)
1983 Island
Utgitt på soundtracket To Be or Not to Be
