1985 ble et stort år for norsk popindustri. Først seiret Bobbysocks i Eurovision. Deretter fikk a-ha sitt store internasjonale gjennombrudd.
Som om ikke det var nok, fikk The Monroes en av tidenes norske albumsuksesser med sitt oppfølgeralbum til ’83s Sunday People.
Alle tre fikk sine nummer 1-låter, men måtte allikevel i sum imidlertid gi tapt mot et totalt ukjent navn fra Tyskland: Sandra. Hennes Maria Magdalena formelig grodde fast i norske ører utover høsten, selv om hun var langt unna USA For Africas ti uker på topp.
Og nettopp sistnevnte var selve essensen i den store trenden for 1985: Veldedighetslåtene. Det startet med britiske Band Aid, fortsatte med USA For Africa. Og her hjemme fikk vi ikke bare en Afrika-låt, men to. Rogalandsartistene i All of Us holdt på å utkonkurrere den egentlige nasjonale «hymnen», Sammen for livet.
Kulminasjonen kom i den seksten timer lange Live Aid. En sammenhengende konsert satt fra Wembley i London og John F. Kennedy i Philadelphia. Til og med NRK valgte å vise «satelittoverføringen» fra start til siste tone.
Dette var året også for de store albumene. Bruce Springsteen fortsatte å selge av Born in the USA. Navn som Eurythmics og Bryan Adams fikk sine definitive gjennombrudd som norskvennlige navn. Men årets virkelig store album kom fra Dire Straits og deres Brothers in Arms.
1985 var også året for de store filmlåtene. Lionel Richie, Duran Duran, Glen Frey og Tina Turner kom alle med «rulletekstlåter», som ble vel så store som selve filmene de var hentet fra. Vi så også Madonna for første gang gjeste de norske listene, selv om nok Det Norske Folk rynket litt på nesen ennå. Var hun ikke noe vel vulgær … ?
Det kan også bemerkes det forunderlige fraværet av gitarer og rock på de norske singlelistene av året. Foreigners kraftballade teller liksom ikke helt der, og det eneste navnet med i alle fall litt kraft i forsterkerne: Det var Bryan Adams.