a-ha – Take On Me

a-ha kan oppsummeres med ni spellemannspriser, et anslagsvis samlet platesalg på hundre millioner – og er etter tretti år stadig den eneste norske listetopperen i USA.

Historien er velkjent. Tre unge menn satset som de kunne, flyttet til London for å følge drømmen foran alt: Komme seg frem og opp i popverdenen. Morten Harket, Paul Waaktaar og Mags kom der i kontakt med John Ratcliff, som opprinnelig fungerte som produsent for de første innspillingene.

Gjennom Ratcliff fikk de igjen kontakt med Terry Slater, som hadde kontakter langt inn i dypeste, britiske popkretser. Ratcliff ble «forfremmet» til manager side om side med Slater, og i 1984 fikk a-ha gjennom disse to kontrakt med store Warner Bros.

Første låt fra London-innspillingene nordmenn flest fikk høre, var den heller anonyme I Dream Myself Alive – som var like anonymt inkludert på en utgave av VGs kassettserie På Gang.

En god måned senere kom den første versjonen av Take On Me ut både i Norge og Storbritannia. Der borte strandet den på en nokså begredelig 137. plass, langt unna de magiske topp 40.
Fra november og gjennom vinteren lå Take On Me femten uker på VGs Topp 10, med en tredjeplass som høyeste plassering.

1984-versjonen

Låten ble deretter remikset til et nytt forsøk, men denne strandet enda verre enn originalen. Verken a-ha eller Terry Slater ville derimot gi opp , og Take On Me ble sendt over til WBs hjemlige avdeling i USA.

Der havnet låten hos produsent Alan Tarney, og han gjorde underverker med nok en remiks av innspillingen. Versjonen høres ennå i dag forfriskende frisk ut, noe var typisk «Tarneys». I 1979 hadde han gjort noe av det samme med Cliff Richards litt haltende karriere, og han var bakmannen bak monsterhiten We Don’t Talk Anymore.

Den kommende videoinnspillingen tok visstnok seks måneder å få ferdigstilt, og resultatet var en banebrytende musikkvideo som raskt fikk oppmerksomhet på amerikanske TV-stasjoner. Og MTV.

Det tok noen uker før Take On Me startet å klatre på amerikanske Billboard, men 19. oktober skjedde hva som ingen helst hadde våget å tro på. Førsteplassen på Billboard ble nådd, og a-ha ble forsidestoff i de fleste av landets aviser. Og vel som første norske popnavn som hovedsak på Dagsrevyen.

I Norge gikk låten inn igjen på VGs singleliste, og denne gangen gikk omsider innspillingen også til topps. Totalt ble det 31 uker for Take On Me i Norge. Nesten det eneste landet hvor låten ikke gikk til topps, var i Storbritannia – der den måtte ta seg takke til med en litt sur andreplass.

Albumet Hunting High and Low ble også godt mottatt, og Love is Reason ble utgitt nesten som en ren radiosingle. Neste offisielle utgivelse fra a-ha ble derimot The Sun Always Shines on TV. Og denne gangen sa britene ja takk og ga a-ha også sin nummer 1-låt.

Take On Me kom tilbake flere ganger på listene, høyest i en listetopper med a1 femten år senere. Den har overlevd på de amerikanske radiostasjonene frem til i dag, og musikkvideoen regnes ennå for å være blant de fremste og mest banebrytende gjennom pophistorien.


a-ha
Take On Me
(Pål Waaktaar/Magne Furuholmen/Morten Harket)
1985 Warner Bros.
Produsert av Alan Tarney
Utgitt på albumet Hunting High and Low