Bobbysocks – La det swinge

Det var da Norge gikk av hengslende. For som NRKs Knut Borge skrev: Det var ikke Harald Hårfagre som samlet det norske folk. Det var Bobbysocks! For i maidagene ’85 swingte det plutselig av det meste. Det florerte av «nå swinger da av» i alt av reklamer til slagord, om det så var nye sjokoladeprodukter som frisyrer.

Så, hvorfor en slik oppstand av en i grunnen ordinær låt, som i høflig retrospektivt syn vel var en datert blandings av svensk dansband, 50-tallets swing og norsktopp-pop?

Hanne Krogh (f. 1956) hadde i ett års tid summet på en tanke på å gjøre noe helt annerledes. Noe «gøy», men stadig med en solid musikalsk plattform. Det gikk en stund før hun fant en passende partner, men våren 1984 satt Elisabeth Andreasson (f. 1958) over bordet på Holmenkollen Park Hotel – og «tente på alle plugger».

De to jentene tok sitt navn etter Frank Sinatras hylende kvinnefans på 40-tallet, som igjen hadde blitt titulert etter «bobby sock» – et slags ankelhøyt fotplagg som var fryktelig populært fra 40-tallet og i tiåret som kom.

Begge var allerede da vel etablerte navn på begge sider av grensen, der Hanne hadde hatt suksess her hjemme spesielt med sine hyllester til Nordens – og Julens vakreste. Og Elisabeth – Bettan – var et kjent og kjært navn i Sverige midt mellom folkparkene, pop og svensktoppar. Og litt country.

Som Bobbysocks fikk de kontrakt med lille Bahamas, styrt av Sven Hauge, mens det var Rolf Løvland som skulle bli det viktigste musikalske brikken i karrieren. På førstealbumet var det allikevel Lars Kilevold sammen med Torgny Söderborg som var produsenter.

Hanne og Bettan debuterte i beste sendetid på NRK i 1984 med førstesinglen I Don’t Wanna Break My Heart. Singlen fikk en del spilletid på radioene, men verken den eller albumet – enkelt og greit navngitt Bobbysocks – tok helt av. Det var tydelig at publikum ikke var helt klare for rosa paljetter og tidsriktig flørting med nygamle slagere.

Først da Løvland ble invitert som låtskriver til 1985s utgave av Melodi Grand Prix, startet ting å gå seg til. La det swinge skilte seg klart ut i et litt tungt, men allikevel sterkt startfelt. Men den vant på bare rappen i sterk konkurranse med Anita Skorgans Karma.

Musikkpressen var mandagen etter (man hadde ikke søndagsaviser den gang) stort sett positive til vinnerlåten, og 0 poeng var definitivt ikke noe alternativ denne gangen. Og for å forstå hva som utspant seg etter Bobbysocks’ – og Norges – første seier i Eurovision den 4. mai: Da må man også forstå historien forut. Vi tar et begredelig utdrag etter Åse Klevelands hederlige bronseplass i konkurransen i det herrens år 1966:

1967 – Nest sist
1968 – Nest sist
1969 – Sist
1970 – Boikott
1971 – Nest Sist (Hanne Krogh)
1974 – Sist
1975 – Nest sist
1976 – Sist
1978 – Sist (0 poeng)
1981 – Sist (0 poeng)

Var det da rart at folk gikk av hengslende, med sammenhengende flaggborg Svinesund-Oslo, allsang og trolig en norsk rekord i antall avspillinger av en og samme låt på NRKs to kanaler? Midt på natten feiret sånn om lag 30 000 midt på Karl Johan, og nesten det dobbelte møtte opp på enkelte konserter i løpet av året som kom.

La det swinge har i ettertid blitt nesten overanalysert av både presse og såkalte musikkvitere, men i dag ser man også hvorfor. Låten var virkelig i sin tid. Den var en enkel gladsang midt i jappetiden, før depresjonen på tampen av tiåret, og den tok virkelig kornet både på farger og mote – uten å gå over til å bli det parodiske.

Etter seieren, både i Norge og Göteborg, gikk både låt og album – i nyutgitt versjon – rett til topps på de norske listene. Og i motsetning til sine forrige års svenske vinnere (Herrey’s), maktet faktisk Bobbysocks å klatre inn på flere europeiske lister. Bare det var en bragd av norske navn i seg selv, og noe svært få hadde oppnådd tidligere.

1985 ble et solid år for Bobbysocks, men de havnet også i en kortvarig strid med Sven Hauge og hans selskap Bahamas. «Bobbysocks satset feil», gikk Hauge senere ut med i media, da Hanne og Bettan signerte for det adskillig større Sonet.

Duoen tok seg en pause på senhøsten for å forberede en oppfølger, og på nyåret fikk Bobbysocks fremføre den helt nye Waiting for the Morning i dette årets Spellemannspris.

Til da hadde vel svært få sett for seg at Bobbysocks ikke bare skulle bygge videre på suksessen fra ’85, men også overgå den.


BOBBYSOCKS
La det Swinge
(Rolf Løvland)
1985 Bahamas
Produsert av Torgny Söderborg
Utgitt på albumet Bobbysocks