Duran Duran var der hårspray møtte talent. Og med en usedvanlig teft for både mote og musikkvideo, førte MTV dem opp som superstjerner på begge sider av Atlanteren.
I årene 1982 til 1984 var det svært få britiske navn som solgte like mye som Duran Duran, og låt etter låt gikk til topps enten i USA eller Storbritannia – eller helst begge steder. Stilen var en egentlig nokså eksentrisk miks av sen disco og new wave med elementer fra pop og rock. For oss nordmenn ble den kanskje for sofistikert, for Norge var ett av de få landene hvor gruppen ikke helt maktet å slå til.
Duran Duran hadde sitt opphav i John Taylor (bass) og Nick Rhodes (keyboards), som begge var briter – men hadde vokst opp side om side i Los Angeles. Rhodes hadde tidlig klart bandnavnet, og var like tidlig klar på at Duran Duran skulle fremstå som en «pakke» – ikke bare som alle andre band. Etter en bråte med utskiftninger, var det i Birmingham at bandet stabiliserte seg med Simon Le Bon på vokal, Roger Taylor på trommer og Andy Taylor på gitar. Ingen av Taylor-ene var i slekt.
Planet Earth ble en grei suksess allerede fra første album i 1981, men det var med utgivelsen Rio året etter – at det for alvor tok av. Låt etter låt inntok de britiske listene, og omsider gikk Is There Something I Should Know? helt til topps våren 1983. Både den og oppfølgeren Union of the Snake skrapet bunnen av VG-lista, mens albumene Rio og Seven and the Ragged Tiger (1983) solgte i hopetall. Begge disse gjorde det også greit i Norge, men ikke stort mer enn det.
Med en remix av sistnevntes åpningsspor, The Reflex, tok det fullstendig av – det var nesten ikke mulig å verken overhøre eller overse Duran Duran i overgangen til 1984. I tillegg viste det seg at de slett ikke var bak mål heller når det gjaldt å overføre de gjennomførte studioinnspillingene til scenen, og bandet fikk også anerkjennelse som et dyktig og sjarmerende live-band.
Det resulterte i live-utgivelsen Arena, som inneholdt en ny låt: Wild Boys. Som igjen skrapte bunnen av VGs Topp 10, men ble til da vel deres mest spilte låt på norske radioer.
Wild Boys var springbrettet til at Duran Duran ble kontaktet til å levere kjenningslåten til den kommende Bond-filmen, og produsentene var ivrige i å forsøke noe helt nytt fremfor de mer klassiske «syngedamene». Det viste seg å være smart, og A View to a Kill beholdt de dundrende og lett gjenkjennelige trommene fra Wild Boys.
Utgivelsen skuffet ikke, toppet i USA – og skilte seg fast som en solid nummer to både hos britene i Norge. Hos oss deres desidert største låt gjennom karrieren.
a-ha må nok takke Duran Duran for at de fikk oppgaven to år senere, for uten suksessen i 1985 – ville neppe den norske trioen fått levert låten til den kommende The Living Daylights.
Nå på høyden av karrieren tok Duran Duran seg deretter en liten pause, og utforsket nye terreng i to sideprosjekter: Arcadia og Power Station. Tilbake i studio trakk imidlertid Roger Taylor seg fra trommesettet, og midt under innspillingen forlot også gitarist Andy Taylor gruppen.
Det var dermed kun en trio som leverte den kommende Notorious, nå med Le Bon, Rhodes og (John) Taylor. Disse ble også grunnmuren i Duran Duran helt frem til kvintetten igjen samlet seg om albumet Astronaut i 2004.
Fra Notorious (nr 4 i Norge) startet også bandet å eksperimentere mer med andre musikksjangre, og de mistet nok trolig majoriteten av fansen fra de første utgivelsene. De vant imidlertid mange nye, slik at hitlåtene stadig kom utover tiåret med jevne mellomrom. Fra Big Thing i 1988, ble gruppen derimot nokså usynlige i Norge.
Etter en total fiasko i inngangen til det nye tiåret, skjerpet Duran Duran seg og kom i 1993 nesten noe overraskende tilbake både i USA og i Storbritannia. Ordinary World (Nr 5 i Norge) fikk gode kritikker, og også Come Undone gjorde det skarpt senere på året.
Deretter ble det vel så som så, og kommende utgivelser sprikte i alle retninger. Det gjorde også salgstallene. Først med nevnte Astronaut i 2004 våknet publikum igjen – og låten (Reach Up for the) Sunrise gjorde det overraskende skarpt.
Siden har Duran Duran jevnlig kommet med nye utgivelser, med varierende salgstall – men med stigende anerkjennelse hos musikkpressen. I dag en kvartett – uten gitarist Andy Taylor – er så langt deres siste utgivelse Future Past fra 2021.
Duran Duran var blant de fremste gruppene i sin tid som visste til fingerspissene hvor viktig MTV og musikkvideoene kunne være karrieremessig. En del av de tidlige låtene dere har kanskje ikke overlevd årene like godt, men i dag blir allikevel både A View to a Kill og Wild Boys regnet som to av datidens mer minneverdige hits.
DURAN DURAN
A View to a Kill
(Duran Duran/John Barry)
1985 Capitol
Produsert av Bernard Ewards, Jason Corsaro og Duran Duran
Utgitt på soundtracket A View to a Kill
