Jim Aaron Diamond var blant disse navnene som ikke brydde seg stort om listeplasseringer og slikt. Han trivdes best om det var med publikum foran seg, om det så var på småbrune skotske pubber – eller større konsertscener.
Diamond var skotte, fra Glasgow, og spilte i lokale band femtenårs-alderen. Han ble oppdaget av den britiske blues-musikeren Alexis Korner, som fikk Diamond med i studio som korist på flere innspillinger. Et forsøk på en mer pop-rock-rettet innstilling, endte deretter i bandet Bandit – som visstnok på denne tiden også inkluderte kommende AC/DC-medlem Cliff Williams. Det resulterte i et album på Arista, men ikke stort mer enn det.
Etter en rundtur i USA, endte Diamond opp i trioen Phd, sammen med keyboardist Tony Hymas og ikke den helt ukjente Simon Phillips (Toto/Mike Oldfield). De fikk straks suksess med låten I Won’t Let You Down, som førte til at Diamond omsider våget å satse solo.
Resultatet ble I Should Have Known Better som faktisk maktet en enslig uke på topp på de britiske øynene. I Norge maktet den på senvinteren å klatre til nummer 2, like bak en annen av årets store ballader: I Want To Know What Love Is.
Diamons debualbum, Double Crossed, solgte også helt greit – men Jim Diamond maktet aldri siden å krysse Nordsjøen igjen. I alle fall ikke på listene. Britene reddet ham fra merkelappen som døgnflue ved låten Hi Ho Silver i 1986, mens han i første rekke ble kjent som vokalist fremover på andres innspillinger. Blant annet på Tony Banks’ (Genesis) utgivelser.
Diamond la imidlertid aldri selve karrieren opp på hyllekanten, og kom jevnlig – om sporadisk – med nye album. Han ble en slags musikernes mann, som ofte samarbeidet i prosjekter med medlemmer fra en mengde britiske band. Og han glemte aldri hvor han kom fra, og trakk stadig fulle hus og dører hjemme i Glasgow.
I Should Have Known Better har gjennom årene kanskje blitt en noe glemt låt fra midten av 80-tallet. I dag er den ennå stor. I Brasil.
JIM DIAMOND (1951-2015)
I Should Have Known Better
(Jim Diamond/Graham Lyle)
1984 A&M
Produsert av Jim Diamond og Pip Williams
Utgitt på albumet Double Crossed
