«Så har det skjedd igjen.» Dette var overskriften fra VG når Sandra toppet listene 1. august 1985. De refererte til at nok en ukjent tysk artist hadde gjort sitt inntog på hitlistene, etter at Nena overrasket alle med sine «99 ballonger» året før.
Mens Nena forsvant relativt raskt etter suksessen, skulle Sandra overraske mange ved å bli et kjent navn gjennom hele tiåret.
Sandra Ann Lauer var delvis ukjent også i sitt eget hjemland. Hun hadde vunnet en lokal sangkonkurranse som trettenåring, men hadde først og fremst danset ballett i løpet av oppveksten. Denne kombinasjonen førte henne til disco-gruppen Arabesque, som hadde én hit i Tyskland, men ble betydelige i Japan.
Det var antagelig ingen tilfeldighet at Sandras første «voksne» solosingle i 1984 var en tyskspråklig versjon av Alphavilles Big in Japan, som solgte imponerende 150 eksemplarer.
Tiden i Arabesque førte henne også til Michael Cretu, en rumensk keyboardist kjent for sitt talent i studio. Han tok med seg Sandra til sitt nyopprettede studio, hvor de samlet et team av musikere og låtskrivere.
Sammen utviklet de et distinkt lydlandskap inspirert av disco og tidlig synthpop, der Sandras vokal ble plassert nærmere mikrofonen enn vanlig. Dette ble en teknikk som senere ble vanlig under trance-bølgen. Vokalen på låtene ble supplert av Hubert Kemmler, som også bidro betydelig som låtskriver.
(I’ll Never Be) Maria Magdalena var den første låten fra Sandra og Cretus-teamet, og den fikk hjelp fra grekere for å nå ut til massene. I Tyskland og resten av Europa gikk utgivelsen relativt ubemerket hen i starten, men ble svært populær i det vi kaller «Syden».
Det var først mot slutten av sommeren at låten nådde våre breddegrader, og den tilbrakte fire uker på toppen av listene. Men den viste seg å være en av årets mest langvarige låter, og forsvant ikke fra Topp 10 før etter seksten uker. Selv om andre låter hadde flere uker på topp, ble Maria Magdalena årets mest populære sang. Dette ble bekreftet da den nådde førsteplassen i Norge i overgangen til oktober.
Gjennom tiåret ble Sandra ofte plassert i kategorien med «S-er» i musikkpressen. Det vil si sammen med flere kvinnelige artister med S-navn, som Samantha Fox, Sinitta og Sabrina. Dette var delvis urettferdig, ettersom Sandra var minst like aktiv i karrierevalgene sine som ektemannen Cretu. I motsetning til disse S-artisterne fortsatte hun å gjøre seg bemerket i flere år, og i Norge oppnådde hun beskjeden suksess med flere singler og album, frem til Don’t Be Aggresive, som nådde nummer 7 i februar 1992.
Hennes siste suksess i Norge var samlealbumet My Favourites i 1999, som blant annet inkluderte en ny remix av Maria Magdalena som fikk et godt mottak.
I Tyskland var Sandra en stor stjerne til midten av 1990-tallet, der hun var en av landets mest kjente kvinnelige artister. Imidlertid stagnert karrieren hennes der også, delvis fordi Michael Cretu ble opptatt med sitt prosjekt Enigma.
Uten Cretu og hans team, og med to tvillinger hjemme, trakk Sandra seg tilbake i flere år. Men fra 2002 gjorde hun comeback, og oppnådde moderat suksess videre i Tyskland.
Siden 2013 har det vært relativt stille fra henne, også i hjemlandet.
SANDRA (f. 1962)
Maria Magdalena
(Hubert Kemmler/Markus Löhr/Michael Cretu/Richard Palmer-James)
1985 Virgin
Produsert av Michael Cretu
Utgitt på albumet The Long Play
