«Så har det skjedd igjen.» Det var VGs ord da Sandra skjøt til topps på listene 1. august 1985. De siktet da til at nok et helt ukjent tysk navn hadde invadert listene, etter at Nena hadde overrasket alle med sine 99 ballonger et godt år tidligere.
Men der Nena forsvant nokså brått, skulle Sandra overraske de fleste og overleve tiåret.
Sandra Ann Lauer var også ukjent i hjemlandet, i alle fall delvis. Hun hadde riktignok vunnet en lokal sangkonkurranse tretten år gammel, men hadde opprinnelig danset ballett gjennom det meste av oppveksten. Kombinasjonen førte henne inn i disco-gruppen Arabesque som fikk én enslig hitlåt i Tyskland, men de ble store – om ikke digre – i Japan.
Det var kanskje derfor ikke tilfeldig at Sandras første «voksne» solosingle i 1984 ble nettopp en tyskspråklig utgave av Alphavilles Big in Japan – som solgte i utrolige 150 eksemplarer(!).
Tiden i Arabesque hadde imidlertid ført henne sammen, både profesjonelt og privat, med rumeneren Michael Cretu. Han var opprinnelig en keyboardist, som i Tyskland hadde opparbeidet seg et rykte som en liten trollmann i studiosammenheng. Han fikk Sandra med til sitt eget nybyggede studio og et sammensatt team av musikere og låtskrivere.
Inspirert av både disco og den tidlige synth-popen, utviklet de sammen et nokså gjenkjennelig sound, der Sandra vokalt ble plassert nærmere mikrofonen enn hva som var vanlig. Et triks som ble adskillig mer vanlig under trance-bølgen noen år senere. Herrestemmen i låtene ble formidlet av Hubert Kemmler, som også ble en viktig bidragsyter på låtskriversiden.
(I’ll Never Be) Maria Magdalena var første låt ut fra både Sandra og team Cretu, og det måtte grekere til for å låten ut til de store massene. I Tyskland og Europa for øvrig gikk utgivelsen de første månedene nokså upåaktet hen, men den ble stor i hva vi kaller «Syden».
Først på tampen av sommeren nådde den våre breddegrader, og ble liggende på toppen i fire uker. Men den ble en av årets seigeste låter, og først etter seksten uker forsvant den fra Topp 10. Andre låter hadde flere uker på topp enn Sandra, men i sum ble Maria Magdalena årets mest populære låt. På hjemmebane nådde den først topplassen i overgangen til oktober.
Sandra ble utover tiåret trygt plassert i båsen med «S-er» av musikkpressen. Det vil si i kategorien med en rekke poster-villige kvinner med S-er som artistnavn, som Samantha Fox, Sinitta og Sabrina. Noe ufortjent, da Sandra var vel så aktiv i karrierevalg som ektemannen Cretu. I motsetning til disse S-ene, bet hun også godt fra seg i flere år fremover – og i Norge skrapet hun bunnen av listene med flere singler og album helt frem til Don’t Be Aggresive i 1992 – en nummer 7 i februar dette året.
Hennes siste suksess i Norge ble samlingen My Favourites i 1999. Blant annet frontet av en ny remiks av Maria Magdalena, som slett ikke gjorde det ille.
I Tyskland forble Sandra stor til midten av 90-tallet, og var der et av landets største kvinnelige navn. Men også der stagnerte karrieren siden, mye fordi Michael Cretu da ble opptatt med sitt prosjekt rundt Enigma.
Uten Cretu og hans team, og med et par tvillinger i baksetet, trakk Sandra seg så tilbake i flere år. Men fra 2002 var hun tilbake, og fikk deretter i alle fall moderat suksess videre hjemme i Tyskland.
Fra 2013 har det vært nokså stille fra henne, også i hjemlandet.
SANDRA (f. 1962)
Maria Magdalena
(Hubert Kemmler/Markus Löhr/Michael Cretu/Richard Palmer-James)
1985 Virgin
Produsert av Michael Cretu
Utgitt på albumet The Long Play
