Tina Turners comeback i 1984 blir ennå regnet som et av de største i popmusikkens historie. Fra da av ble hun en yndling både hos publikum og platekjøpere. Og det var fortjent.
På midten av 80-tallet var Tina Turner – eller Anna Mae Bullock som hun egentlig het – allerede en veteran i musikkbransjen. Hun ble kjent med Ike Turner (1931-2017) på tampen av 50-tallet, og delte vokalen først i hans eget band, Kings of Rhythm.
På starten av 60-tallet hev Ike Turner bandet i bakgrunnen, og frontet seg selv og Tina som Ike & Tina Turner Revue. Siden ble de en ren duo og kom under Phil Spectors produsentvinger, med River Deep, Mountain som et bombnedslag av et høydepunkt i karrieren. Ike & Tina ble også kjent for deres energiske opptredener, og både særegne og godt mottatte versjoner av låter som Proud Mary og Honkty Tonk Woman.
Imidlertid slet de med å nå ut til det største publikumet, og deres største hit var i så måte Nutbush City Limits så sent som i 1974.
Som duo ble de innlemmet i «Hall of Fame» i 2010, men Tina selv har også vært nominert som soloartist siden.
Ike og Tina skilte deretter lag i 1976, en omtalt episode som siden ble vist i biografien og filmen What’s Love Got To Do with it. Det var en dårlig skjult hemmelighet at Ike var en notorisk misbruker av kokain, og Tina avslørte langt senere at han også fysisk mishandlet henne så og si gjennom hele samarbeidet.
På hennes to første album uten Ike, tok hun noen forsiktige skritt bort fra den utpregede soul- og r&b-stilen de sammen hadde blitt kjent for. Men begge utgivelsene solgte begredelig, og i 1979 tok Tina seg en solid pause. I alle fall som plateartist.
Deretter spilte hun noe tilfeldig inn en helt «ny» versjon av Temptations Ball of Confusion, og plutselig fikk hun en hitsingle her hjemme. Men omtrent ingen andre steder. Det var allikevel nok at selskapet Capitol signerte henne, og dette ble innledningen på den kommende Private Dancer.
Dette albumet kombinerte Tinas stemme med moderne, men allikevel velvalgte innspillinger. Terry Britten var produsenten som styrte det hele, og han ble navnet som hun skulle samarbeide med på omtrent hvert eneste album fremover. Andre bidragsytere var navn som David Bowie og Dire Straits’ Mark Knopfler.
Den store låten fra dette albumet, som solgte i opptil 10 millioner, ble What’s Love Got to Do with It. En beskjeden nummer 10 i Norge, men svær alle andre steder. Selve albumet solgte allikevel bra også her til lands.
We Don’t Need Another Hero kom i hyllene nesten før blesten for albumet hadde lagt seg, og Britten stod igjen for melodi og produksjon. Noe som kunne høres ganske så godt. Låten ble en stor suksess verden over, og var i tillegg hentet fra årets Mad Max-film: Mad Max Max Beyond Thunderdome. Hvor Tina også medvirket i rollen som den noe eksentriske lederen Aunty.
Den var og ble hennes største hit i Norge, selv om kommende singler som Typical Male (1986) og The Best (1989) også gjorde det bra. Her på berget ble hun først og fremst en solid albumselger og en minst like populær konsertartist.
I disse årene var Tina Turner rockens førstedame, og et av ytterst få navn med kommersiell teft som i alle fall til dels også fikk kritikerne til å gå av skaftet. Men etter albumet (og filmen) What’s Love Got to Do with It i 1993, tok hun det adskillig roligere. Og etter I Don’t Wanna Fight (nr 8 samme år), fikk hun ikke flere hits i Norge på egen hånd.
Et hederlig unntak var en duett med Eros Ramazotti 1998 på hans Cose della vita.
Ut tiåret ga Tina bare ut to studioalbum, Det siste, Twenty Four Seven, i 1999. Året etter trakk hun seg fra offentligheten for godt, med knapt en håndfull gjesteopptredener i etterkant.
I 2020 dukket hun allikevel opp sammen med Kygo i hans versjon av What’s Love Got to Do with It. En versjon som i Norge gjorde det uendelig mye bedre enn hva originalen hadde fått til.
Ser vi på listene – og det er jo det vi gjør her på Hits Norge – så er det allikevel hennes We Don’t Need Another Hero som er hennes største låt i Norge. En typisk Tina Turnersk popballade fra midten av 80-årene, som nok fikk god drahjelp fra Mel Gibsons Mad Max.
Eller var det kanskje helst omvendt?
TINA TURNER (f. 1939-2023)
We Don’t Need Another Hero (Thunderdome)
(Terry Britten/Graham Lyle)
1985 Capitol
Produsert av Terry Britten
Utgitt på soundtracket til Mad Max Beyond Thunderdome
