1986 ble på en måte et slags mellomår dette tiåret. Årgangen savnet kanskje de virkelig store låtene fra fjoråret, og var kanskje litt trygt? Det var liksom ingenting «farlig» med låtene fra ’86.
Det gjaldt ikke bare i Norge, for også på de amerikanske og britiske listene var året synonymt med trygg pop og svært få tendenser til nye trender og idéer.
Året ble det store gjennombruddet – i alle fall i Norge – for to nye superstjerner: Whitney Houston og Madonna. Men der Madonna fikk to store hitsingler dette året, ble Whitney først og fremst en albumselger. Hennes How Will I Know nådde riktignok en andreplass på Topp 10, men ble liggende altfor få uker inne på listene til å bli inkludert i dette selskapet. Albumet grodde imidlertid fast på toppen i mangfoldige uker.
1986 var også året der enkelte gjenglemte veteraner slo tilbake, da navn som Chris de Burgh og Peter Gabriel fikk sine absolutt største låter i løpet av karrierene. a-ha stadfestet samtidig at de var alt annet enn døgnfluer, mens den britiske pinup-en Samantha Fox fikk en av årets største hits med Touch Me. Hun var en kun tre kvinnelige navn blant de virkelige topplåtene dette året.
På hjemmebane solgte to norskspråklige album ut resten av verdenseliten, da Åge Aleksandersen ga ut den overaskende tilbakelente Eldorado. Og så fikk vi Sissel, selvfølgelig! På engelsk fortsatte Bobbysocks å markere seg, mens Cato Sanden solgte tusener av sin Living Today.
I det fjerne hørtes allikevel lydene av adskillig andre klanger, mer fres i rytmene – og ikke minst lightere og støyende gitarer. På listene fikk vi en forsmak av i alle fall sistnevnte med svenske Europe og den i ettertid noe absurde samlingen Hear n’ Aid.